Abstract
Denne oppgaven handler om audiovisuell subjektivitet i fjernsynsserien Buffy - The Vampire Slayer. Oppgavens hovedhypotese er at audiovisuelle tekster har en mening som oppstår i skjæringspunktet mellom lyd og bilde. Jeg benytter meg av Edward Branigans forståelse av at audiovisuelle tekster er strukturert gjennom narrative nivåer knyttet til karakterer som denne teorien er presentert i Narrative Comprehension and Film. Jeg undersøker hvordan lyden og bildet strukturerer subjektivitet og metaforikk ved å benytte seg av karakterbundne henvendelsesformer. Det er den meningen som oppstår i tekstens fiksjonelle univers jeg er opptatt av, og jeg konsentrerer meg derfor lite om hvordan audiovisualiteten fungerer i forhold til et realistisk perspektiv. De audiovisuelle teoriene som til nå foreligger har i all hovedsak tatt for seg denne problemstillingen, og jeg har funnet dem lite fruktbare for mitt formål. Som et resultat av dette har jeg valgt å ta utgangspunkt i teorier som omhandler subjektivitet og metaforikk, og bruke disse som et springbrett inn i oppgavens emne.
This paper is about the creation of audiovisual subjectivity in the television series Buffy - The Vampire Salyer. My main hypothesis is that an audiovisual text has a meaning that stems from the co-existence of aound and picture. Using Edward Branigans theory og levels of narration as it is presented in Narrative Comprehension and Film, I seek to answer how the audiovisual connection can explain the structuration through characters of subjectivity and metaphor in selected scenes from Buffy. My concern is with the meaning that is established within the fictional universe, therefore I do not go into detail about the presentation of the text in light of realism. Because the majority of audiovisual theory mainly focuses on this point, I have chosen to use theory of subjectivity and metaphor as a starting point, rather than spesific audiovisual theory, as they are better suited for the task at hand.