Abstract
Hvordan reagerer kritikken når estetikken utfordrer etikken? Denne problemstillingen danner utgangspunkt for den foreliggende oppgaven. Oppgaven inneholder resepsjonsstudier av tre bøker: American Psycho av Bret Easton Ellis (1991), Catherine Ms seksuelle liv av Catherine Millet (2001) og Plattform av Michel Houellebecq (2001). Bøkene er gitt samlebetegnelsen ’kontroversiell litteratur’, som i denne sammenhengen betyr tekster publisert i bokform som på ulike måter har testet grensene for hva samfunnet godtar av ytringer i møte med dets normer og moral. Kritikken som analyseres stammer fra femten skandinaviske aviser.
Oppgaven finner at resepsjonen av den kontroversielle litteraturen viser at litteratur blir tatt på alvor. Det er stort sett seriøse og reflektere anmeldelser av disse bøkene. Men det ser ut til å være en tendens til at i stedet for å drøfte hva bruddet på de moralske kodene kan bety i en større sammenheng, diskuterer man snarere hvordan eller hvorfor bruddet blir gjort og/eller hvilke konsekvenser bruddet har for leseren. Slik viser kritikerne en tendens til å isolere både seg selv og verket fra en større sammenheng. Det finnes likevel også eksempler på anmeldelser der teksten i større grad plasserer seg som en del av den offentlige samtale, og det er når anmelderne klarer å forbinde et utenomlitterært og et tekstlig nivå.
How do the reviewers react when aesthetics challenges ethics? This is the main question that is discussed in this thesis. The thesis gives studies of the reception of three books: American Psycho by Bret Easton Ellis (1991), The Sexual life of Catherine M by Catherine Millet (2001), and Platform by Michel Houellebecq (1991). The books are given the joint term of ‘controversial literature’, and by this is meant texts that in different ways have tested the limits for what the society accepts of expressions in meeting its commonly accepted morals. The reviews that are analyzed comes from fifteen Scandinavian newspapers.
The thesis finds that the controversial literature is taken seriously by the reviewers. But there is a tendency that in stead of elaborate on what the breaks with the moral could mean in a broader perspective, the reviewers discuss why and how the break is done or/and which consequences the break has for the reader. This shows a tendency among the reviewers to isolate both themselves and the literary work from a broader connection. But there are also examples where the review contributes to the public discourse, and this is when the reviewers make connections between the fictional and the real world.