Abstract
I denne oppgaven foretas en komparativ analyse av egenreklame på NRK og TV2, med fokus hvordan promoer kan bidra til å etablere og konsolidere et kanalimage. Gitt at NRK og TV2 kjemper på det samme publikumsmarkedet og at begge kanalene nyter godt av en politisk definert status som allmennkringkaster er det et premiss for oppgaven at de to kanalene presenterer seg selv som hverandres alternativer. Her benyttes brandinglogikken som innfallsport til kanalenes posisjonering. Gjennom en semiotisk tekstanalyse av et utvalg på seks promoer (tre fra hver kanal) undersøkes kanalenes salgsargumentasjon, og måten de ved hjelp av ulik differensieringsretorikk posisjonerer seg på markedet på. Oppgaven argumenterer for at disse tekstene indikerer at den vesentligste forskjellen mellom kanalenes respektive salgsstratgier er promoenes tekstlige sofistikerthetsnivå: NRKs promoer benytter mer avanserte virkemidler som refleksivitet og selvironi, mens TV2s promoer i langt større grad tar i bruk konvensjonaliserte og standardiserte koder.
This thesis gives a comparative analysis of self-advertising in NRK and TV2, focusing on how the promos function as vehicles for establishing and consolidating a channel image. Given that NRK and TV2 both are politically defined as public service broadcasters, and that they compete for the same audience, it is here postulated, through a logic of branding, that the channels represent themselves as alternatives to one another. Using a semiotic textual approach, a sample of six promos (three from each channel) is examined with regard to each channels rethoric of differentiation. It is argued that these promos indicate that the main difference between NRK and TV2 is the level of textual sofistication: NRK make use of more advanced textual devices as self-irony and reflexivity in their self-advertising, while TV2 to a larger extent apply more conventionalized visual codes.