Abstract
I denne hovedoppgaven gjør jeg en beskrivende analyse av de 13 jule- og mariasangene i manuskriptet Torino, Biblioteca Nazionale, F.I.4. Sangene er skrevet i benediktinerklosteret San Colombano di Bobbio i Nord-Italia i forkant av 1350. De er strofiske og har refreng, emnet er religiøst men ikke liturgisk.
For å få en bredere forståelse av dette repertoiret, forsøker jeg å sette sangene inn i en musikkhistorisk kontekst: religiøse sanger i Europa fra ca. 1100 – 1400. Jeg gjør også rede for ballata/virelai-formen. Til slutt forsøker jeg å trekke noen konklusjoner på grunnlag av analysene jeg har gjort.