Sammendrag
For vel 300 år siden ble det født en mann som elsket sin Gud og musikken av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av all sin forstand. Denne mannen var Johann Sebastian Bach. Han opplevde gleder og sorger, smerte, skuffelser og lidelser som folk flest heldigvis er forskånet fra. Begge foreldrene hans døde da han var 10 år. Da han var midt i trettiårene døde kvinnen som var hans kone og mor til deres 4 barn. Fra hans andre ekteskap var det bare 6 av 16 barn som levde opp og ble voksne. Johann Sebastian Bach var en mann av få ord, og han sa lite eller ingenting om seg selv og sine følelser. Musikken hans, derimot, sier alt. Gjennom denne kan vi høre melankolske og triste partier, samtidig som vi også kan høre stor glede, humor og livslyst. Særlig de siste 10 årene viser han sitt mesterskap som komponist og vi kan se den enorme bredde han behersket. ”H-moll-messen” er et verk som kan sies å romme alle disse dybder, da den har blitt til over et tidsrom på 25 år og tar inn i seg stoff som har blitt til over en periode på 35 år. I verket er det således store variasjoner i stil og oppbygging. Det er også andre verk i hans sene produksjon som fortjener en dybdeboring: ”Clavier-Übung” I-IV og ”Die Kunst der Fuge”. Og hvorfor ikke ”Musikalisches Opfer”? Eller ”Matteuspasjonen”? Lista er lang.
Jeg har valgt å konsentrere arbeidet om noen av de meste kjente verk fra hans siste 10 år som komponist og læremester, for så å forsøke å se om det fins noen fellesnevnere som kan gi oss hjelp til å se om det er strukturelle sammenhenger mellom et verk som ”Clavier-Übung” IV og Credo-delen i ”H-moll-messen”.