DO-RE-MI : En undersøkelse av norske hørelærepedagogers syn på Zoltán Kodálys konsept, solfa og hørelære.

Abstract

Sammendrag

Dette prosjektet bygger på interesse for Zoltán Kodálys pedagogiske konsept, relativ solmisasjon og hørelærefaget. Bakgrunnen for prosjektet er personlig erfaring med et verktøy som jeg i aller høyeste grad ser nytteverdien av, og et ønske om å se dette verktøyet i bruk ved flere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med en pedagogisk innfallsvinkel har målet med oppgaven vært å finne ut hvorfor konseptet og solfa som verktøy ikke benyttes i større grad i Norge. I prosessen har jeg forsøkt å definere konseptet og relativ solmisasjon mest mulig isolert, da disse to kan benyttes hver for seg, på ulike utdanningsnivåer, med ulike virkninger. Problemstillingen har først og fremst fokusert på hørelærefaget i høyere utdanning, men oppgaven har også vært innom grunnskolen og videregående utdanning, da konseptet og verktøyet i prinsippet har fordeler også her. Prosjektet har i tillegg hatt som sidemål å innhente kunnskap om hørelærefagets posisjon i Norge, da faget er lite omtalt.

Målene skulle oppnås ved hjelp av litteraturstudium og beskrivelser av henholdsvis Kodály, hørelære og solfa. Påstanden om at konseptet og solfa ikke benyttes i større grad i Norge måtte først bekreftes, og det ble derfor foretatt en forundersøkelse blant flere hørelærepedagoger i Norge. Deretter ble det utført en intervjuundersøkelse blant et mindre utvalg av hørelærepedagoger, gjennomført ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. I tillegg til å få innsikt i nødvendigheten av relativ tenkning i høyere utdanning, er undersøkelsen også interessant i forhold til norsk hørelærepedagogisk ståsted, i forbindelse med fagets forandringer gjennom Kunnskapsløftet og de ulike tradisjonene som eksisterer i de forskjellige utdanningsinstitusjonene.