Abstract
Sammendrag
Dette prosjektet bygger på interesse for Zoltán Kodálys pedagogiske konsept, relativ solmisasjon og hørelærefaget. Bakgrunnen for prosjektet er personlig erfaring med et verktøy som jeg i aller høyeste grad ser nytteverdien av, og et ønske om å se dette verktøyet i bruk ved flere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med en pedagogisk innfallsvinkel har målet med oppgaven vært å finne ut hvorfor konseptet og solfa som verktøy ikke benyttes i større grad i Norge. I prosessen har jeg forsøkt å definere konseptet og relativ solmisasjon mest mulig isolert, da disse to kan benyttes hver for seg, på ulike utdanningsnivåer, med ulike virkninger. Problemstillingen har først og fremst fokusert på hørelærefaget i høyere utdanning, men oppgaven har også vært innom grunnskolen og videregående utdanning, da konseptet og verktøyet i prinsippet har fordeler også her. Prosjektet har i tillegg hatt som sidemål å innhente kunnskap om hørelærefagets posisjon i Norge, da faget er lite omtalt.
Målene skulle oppnås ved hjelp av litteraturstudium og beskrivelser av henholdsvis Kodály, hørelære og solfa. Påstanden om at konseptet og solfa ikke benyttes i større grad i Norge måtte først bekreftes, og det ble derfor foretatt en forundersøkelse blant flere hørelærepedagoger i Norge. Deretter ble det utført en intervjuundersøkelse blant et mindre utvalg av hørelærepedagoger, gjennomført ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. I tillegg til å få innsikt i nødvendigheten av relativ tenkning i høyere utdanning, er undersøkelsen også interessant i forhold til norsk hørelærepedagogisk ståsted, i forbindelse med fagets forandringer gjennom Kunnskapsløftet og de ulike tradisjonene som eksisterer i de forskjellige utdanningsinstitusjonene.