Sammendrag
Steve Reich er en sentral komponist innen minimalismestilen, og han viderefører John Cages eksperimentelle musikkidealer. I artikkelen ”Music as a Gradual Process” argumenterer Reich for strenge og klare musikalske prosesser i enkeltverkene. Dette kan eksempelvis være faseskiftnings¬prosesser, som i Violin Phase (1967). Med sitt prosessuelle særpreg bryter Reichs musikk med tradisjonen for dialektikk og teleologi i vestlig kunstmusikk. Verkene hans har ofte en flat dynamisk utvikling og en sirkulær tidsmessighet. Slike trekk peker mot inspira¬sjonen Reich har fra ulike ikkevestlige musikker. Ut fra Drumming (1971) diskuterer jeg hans anvendelse av fremmed¬musikalske trekk, særlig i forhold til orientalisme¬begrepet. Med Music for 18 Musicians (1976) er Reich over i et postminimalistisk uttrykk, med en betydelig tettere hendelses¬mengde enn i hans tidligste verker. Hans stiluttrykk skifter gradvis, samtidig som enkelte musikalske virkemidler består. Som komponist har Reich utøvd en betydelig innflytelse overfor utøvere og komponister både innen kunstmusikk og populærmusikk. Avslutningsvis tegner jeg opp en mulig forståelse av forbindelsene mellom eksperimentalmusikken og ulike rytmiske musikker siden 1960-tallet.