Sammendrag
Improvisasjon er et fenomen som finnes i nesten all musikk og i de fleste kulturer, og kan slik sett forstås som et musikalsk fenomen som er viktig for å forstå musikk og skapelsen av musikk i sin helhet. Likevel har improvisasjon fått relativt lite oppmerksomhet fra musikkinstitusjoner og utøvere, og ser man på det som har blitt skrevet om improvisasjon kan det virke som om improvisasjon i musikk tilsynelatende er et sjeldent fenomen og at den improvisasjonen man finner er sentrert i noen få musikalske sjangre, som jazz og visse former for ikke-vestlig musikk.
Oppgaven er en undersøkelse og drøfting av hva improvisasjon er med et formål om å belyse de kulturelle og historiske kontekstene og diskursene som har influert vår forståelse av improvisasjon, og vise hvordan noen hindringer har påvirket improvisasjon i visse retninger og ført til en generalisering av improvisasjonsbegrepet basert på en spesifikk form for og forståelse av improvisasjon. Jeg drøfter særlig den europeiske kunstmusikk- og jazztradisjonens påvirkning på forståelsen og definisjonen av improvisasjon.
I tillegg ser jeg nærmere på musikk som vanligvis ikke blir assosiert med improvisasjon, nærmere bestemt afroamerikansk populærmusikk og den afroamerikanske kulturens improvisasjonspraksis. I denne sammenhengen argumenterer jeg for at improvisasjon foregår på forskjellige nivåer som jeg kaller for makro-, meso- og mikroimprovisasjon, og jeg ser nærmere på om det er en kobling mellom de forskjellige musikalske nivåene i improvisasjon og de forskjellige forståelsene av improvisasjon. Oppgaven fokuserer mest på mikroimprovisasjon, og i den forbindelse ser jeg nærmere på sangene Irreplaceable og Appletree av henholdsvis Beyoncé og Erykah Badu, og de to afroamerikanske sjangrene de representerer, contemporary RnB og neo-soul.
Oppgaven setter også et søkelys på opplevelsen liveframførelse skaper og hva improvisasjonens rolle er i en slik opplevelse. Jeg tar nærmere for meg synet på improvisasjon og liveframførelse og hvordan deres kvaliteter har mange likheter, og hvordan de deler evnen til å skape opplevelsen av en tilstedeværelse og et genuint øyeblikk, eller liveness. Jeg fokuserer igjen særlig på mikroimprovisasjon og drøfter mikroimprovisasjonens rolle i liveness-opplevelsen.