Sammendrag
Oppgaven disktuerer en strømning på den skandinaviske jazzscenen på 2000-tallet som relaterer seg til støy og friimprovisasjon. Tittelen «The Nordic Noise in Jazz» henspiller på det som har blitt kalt «The Nordic Tone in Jazz», og tar utgangspunkt i Stuart Nicholsons forklaring på den nordiske tone. Nicholson opererer med begrepet glokalisering, en relokalisering (av jazz) gjennom globaliseringsprosesser, og vi ser en klar tilknytning mellom tone- og støybegrepet i form av en geografisk likhet og et stilistisk særpreg. Ved å gå i dybden på utvalgte begreper som senere settes i sammenheng med analyserte musikkeksempler, avdekkes likevel forskjeller på hva dette stilistiske særpreget er tuftet på. «The Nordic noise» forholder seg altså til støy og friimprovisasjon, men er også i stor grad orientert rundt populærmusikalske stiltrekk, noe som sammen med en sjangeroverskridende tendens på musikkscenen gir rotfeste for en nordisk støy i jazzmusikk.