Abstract
I denne oppgaven har jeg undersøkt 280 15-åringers lesevaner, og sammenlignet resultatene med teori og tidligere undersøkelser. Leseferdigheter og lesevaner kom for alvor i søkelyset, da resultatene fra den første PISA-undersøkelsen (Lie, m.fl. 2001) i lesing ble publisert i 2001. Norge gjorde det gjennomsnittelig i OECD-sammenheng, og forholdsvis likt som i tidligere undersøkelser. Likevel ble det slått opp i media som nærmest katastrofale resultater. Det som virkelig var bekymringsfullt, var de store kjønnsforskjellene i jentenes favør, både når det gjaldt leseprestasjoner og lesevaner.
Man vet egentlig ikke så mye om ungdoms lesevaner i Norge. PISA-undersøkelsene (Lie, m.fl. 2001 og Kjærnsli, m.fl. 2004) hadde med noen få spørsmål om dette, og Vera Aubert (1995) gjennomførte en lignende spørreundersøkelse som dette i 1994. I denne undersøkelsen har jeg brukt mange av de samme spørsmålene om lesevaner som i PISA-undersøkelsen, og i tillegg supplert med mange nye detaljerte spørsmål om ungdom, lesing og hvordan skolene arbeider med lesing.
10.-klasseelevene ved tre skoler deltok i spørreundersøkelsen min. Norsklærerne deres svarte også på et spørreskjema, om hvordan de arbeider med lesing av skjønnlitteratur. I PISA-undersøkelsene (Lie, m.fl. 2001 og Kjærnsli, m.fl. 2004) fant man at særlig lesing av skjønnlitteratur korrelerte med leseferdigheter. Det betyr at jo mer man leser skjønnlitteratur, jo bedre leseferdigheter har man.
Innledningsvis i oppgaven presenterte jeg fire hypoteser, som jeg i løpet av oppgaven har forsøkt å bekrefte eller avkrefte. Det var: ”Jenter leser mer enn gutter, ungdomslitteratur er jentelitteratur, skoler som setter av tid til lesing på skolen, har flere lesende elever, og elever som er mer positive til leseaktiviteter” og ”skoler som satser på et godt skolebibliotek, har elever som låner bøker der”.
Jenter leser også i min undersøkelse mer enn gutter,. Jeg har pekt på ulike grunner til hvorfor det er slik. Noen påpeker at jenter og gutter er biologisk forskjellige, noen skriver at gutter og jenter blir sosialisert inn i ulike roller, og noen skriver at gutter og jenter tar roller bevisst. Jeg har også undersøkt fritidsvanene til elevene, for å finne ut om jenter har mer fritid enn gutter har, og det ser ikke slik ut. Gutter og jenter holder på med mye av det samme i sin fritid. Jenter bruker mer tid på lekser og lesing, mens gutter bruker mer tid på idrett og dataspill. Man kunne tro at dataspillene tok vekk verdifull tid, som kunne ha vært brukt på lesing, men slik er det ikke. Jo mer tid gutter bruker på å spille dataspill, jo mer leser de også bøker i fritiden sin!
Vera Aubert (1995) konkluderte i sin hovedoppgave, at ungdomslitteraturen bare var for jenter. Min undersøkelse ti år etter, viser ikke de samme resultatene. Både gutter og jenter foretrekker ungdomsbøker. I Aubert sin undersøkelse, forbandt nesten alle elevene sjangeren med kjærlighetsbøker og ”om barn og unges problemer”, og dette var det bare jentene som ville lese om. I min undersøkelse beskriver elevene ungdomsbøker mye videre. Mange skriver at ungdomsbøker handler om action, krim og spenning, i tillegg til kjærlighet og forelskelse. Både gutter og jenter vil lese om action, krim og spenning, så derfor er det kanskje ikke så rart at alle er mye mer positive til sjangeren.
Skoler som setter av tid til lesing på skolen, har flere lesende elever, og elever som er mer positive til leseaktiviteter. Denne hypotesen blir bekreftet. En av de tre skolene som er med i undersøkelsen, skiller seg klart ut ved at den bruker mye mer tid og ressurser på leseaktiviteter i skoletiden. Elevene ved denne skolen leser mer, og er mye mer positive til leseaktiviteter, enn elevene ved de andre skolene. Skolen som bruker minst tid og ressurser på leseaktiviteter, har færre elever som leser, og de er mye mer negative til leseaktiviteter, enn elevene ved skolen som leser mest.
Det blir bekreftet at skoler som satser på et godt skolebibliotek, har elever som låner bøker der. Elever bruker skolebiblioteket, hvis de får avsatt tid til å gå dit. Skolebiblioteket ser ut til å være et unikt lesefremmende tilbud til elevene, fordi de som leser mye, og de som leser lite, låner like mye bøker der.
Andre interessante funn fra elevundersøkelsen, er at elevene sjelden mener at de får hjelp av lærer eller bibliotekar i valg av bøker. Elevene velger helst bøker etter at venner og familie har anbefalt dem. Nesten ingen elever ønsker å bearbeide bøker i klassen. Det er bare de mestlesende jentene som ønsker dette.
For meg som lærer i ungdomsskolen, betyr resultatene fra denne oppgaven, at det nytter å sette av tid og ressurser til lesing på skolen.