Abstract
Formålet med denne oppgaven er å kartlegge utviklingen i fornavnsskikken og foreta en komparativ studie av navnebruk hos jentebarn med utgangspunket i navnematerialet fra Løten i Hedmark og Moss i Østfold i tidsrommet 1750 1929. Navnematerialets primærkilder er ministerialbøker og klokkerbøker. Til sammen er det 10030 navneforekomster som utgjør 522 leksikalske navn som er tatt med i undersøkelsen.
Navnematerialet er fordelt på fem tidsperioder, 1750-1759, 1800-1809, 1850-1859, 1890-1899 og 1920-1929. Jeg drøfter de ti mest frekvente fornavnene. De mer sjeldne navn med én eller to navneforekomster er også drøftet her, og jeg forsøker å finne tendenser i bruksmønsteret deres. Funnene fra både Løten og Moss er fortløpende kontrastert, og navnevalget er i tillegg illustrert med eksempler hentet hos noen tilfeldig utvalgte familier rundt de aktuelle tidsperiodene.
Jeg drøfter også avledede kvinnenavn og flernavnsmoten. I tillegg drøfter jeg inngående navneforekomster av navn med mellomnavnskarakter av typen Gudveig Harriet Duncan. Alle mellomnavnsforekomstene kan deles i tre store grupper gårdsnavn som brukes som mellomnavn, både primært og sekundært patronymikon, og slektsnavn med opphav i tysk, dansk eller svensk. Hovedtendenser er at man valgte de mer sjeldne navnene med opphav i et fremmedspråk, og at det gjerne var mors pikenavn eller slektsnavn som ble innskrevet i kirkebøker i tillegg til fornavn.