Abstract
Med interskandinavisk språkforståelse menes den muligheten svensker, dansker og nordmenn har til å forstå hverandre språklig i møte med hverandre, og i den forbindelse snakker vi ofte snakker om ”det skandinaviske språkfellesskapet”. Dansk, svensk og norsk er riktignok svært beslektede språk, men tall fra forskningsrapporten Håller språket ihop Norden?, som kom i 2005 og ble utarbeidet av Nordisk Språkråd, viser at den innbyrdes forståelsen blant unge skandinaver ikke er like god som den var for tretti år siden, og at skandinavisk ungdom i de fleste tilfeller forstår engelsk bedre enn sine nabospråk.
Utgangspunktet for denne oppgava har vært å studere hvor god/dårlig nabospråkforståelsen er i faktiske kommunikasjonssituasjoner, og beskrive hvordan den utvikles over tid i en bestemt kontekst som forutsetter interaksjon mellom nordboere. I tillegg ønsket jeg å undersøke om god nabospråkforståelse er betinget av positive holdninger til både nabospråket og deres språkbrukere.
I løpet av to uker fulgte jeg reiseselskapet My Travels interne yrkesinnføringskurs og deres opplæringsprogram for kommende skandinaviske reiseledere. Her kom jeg i kontakt med en gruppe på 35 kursdeltakere fra henholdsvis Sverige, Danmark og Norge i alderen 20-27 år. Mine undersøkelser er overveiende kvalitative, og jeg har i hovedsak benyttet meg av forskningsmetoder som deltakende observasjon og intervju, supplert med et spørreskjema og en språkforståelsestest.
Presentasjonen av dataene er i stor grad beskrivende. Mine beskrivelser er resultatet av det jeg observerte i undervisningssituasjoner, gruppearbeid, samtaler og interaksjon for øvrig. I intervjuene la jeg vekt på at informantene skulle få komme med egne oppfatninger, erfaringer og fortolkninger av ulike aspekt relatert til nabospråkforståelse som fenomen.
Kort oppsummert har mine kvalitative studier vist at den innbyrdes språkforståelsen blant skandinaver utvikles og bedres i løpet av kort tid der daglig interaksjon foregår, og at positive holdninger til nabospråk og nabofolk spiller en viktig rolle i utviklinga av den. Treffes man i en bestemt sosial kontekst, som denne reiselederskolen har vært, er man nødt til å møte både de sosiale og språklige utfordringene situasjonen fører med seg.