Abstract
Problemstillingen for hovedoppgaven er å kartlegge motivene for navnevalg i Arendal og Harstad kommuner i løpet av en treårsperiode. Jeg ønsket å finne ut hva som styrer foreldres navnevalg, for eksempel ved oppkalling, bruk av navnebøker, inspirasjon fra litteratur, film og annet, men jeg syntes også det var interessant å undersøke eventuell variasjon blant foreldre med forskjellig utdanning, yrke, alder og bosted. Jeg valgte å ta to kommuner som ligger såpass langt fra hverandre, for å se om vi fremdeles har regionale forskjeller, eller om vi har fått en mer ensartet navneskikk her i landet. Jeg har sendt ut spørreskjema til 10% av dem som har fått barn i Arendal og Harstad kommuner i perioden 1998-2000, dvs 100 til hver kommune. Der spør jeg om fars og mors navn, alder, fødselskommune, fødselsår, yrke og utdanning. Jeg ønsket å vite navnet på barnet (eventuelt barna, om de har fått flere barn i løpet av perioden), hvor de har hentet inspirasjon til navnet, eventuelt hvem barnet er oppkalt etter. Det er et kort og oversiktelig spørreskjema, som det ikke tar mer enn et par minutter å fylle ut.
Hovedvekten av oppgaven ligger i analysekapitlene, der jeg legger fram og illustrerer svarene jeg har fått inn via spørreskjemaet i form av figurer, tabeller og kommentarer. Oppslutningen har vært meget bra, ca 50% har svart. I forkant av hovedkapitlene, som er selve analysedelen, skriver jeg om navnets uunnværlig funksjon og verdi, videre viser jeg hvordan jeg kategoriserer navnene i ulike grupper etter proveniens, og ettersom ett av spørsmålene på skjemaet er om oppkalling, har jeg i kapittel 3 kartlagt de ulike formene for oppkalling, og oppkallingtradisjoner i Norge, før og nå. For å få en bedre forståelse av dette moderne navnematerialet, har jeg også gitt et historisk oversyn over oppkallingsskikker, navneutviklingen og personnavnkildene. Deretter tar jeg for meg navnetradisjonene i Nord- og Sør-Norge, med de forskjellene og likhetene vi har der, dette for bedre å se bakgrunnen for eventuelle forskjeller eller sammenfall i navnevalg i de to kommunene i dag (dvs. 1998-2000).
Generelt sett, og i lys av resultater fra denne undersøkelsen, kan en slå fast at fornavn ikke lenger har noen klar geografisk forankring, det er stort sett de samme svarene som ble gitt og de samme navnene som rangerer høyest både i Arendal og Harstad. En viktig faktor for foreldre i både Harstad og Arendal er at navnet skal være velklingende, enkelt og ukomplisert eller bare fint. Selv om foreskjellene ikke er så store mellom barnas navn, ser vi en utvikling i forhold til foreldrenes navn, og dette gjelder særlig blant guttenavnene. De nordiske guttenavnene har gått kraftig ned, mens navn som jeg har kalt uendret og endret kristne navn, som for eksempel Thomas, Mathias, Marius, Adrian, og Sander er populære i dag. Hos jentene er også de nordiske navnene gått kraftig ned, men ikke i like stor grad som guttenavnene. Som ventet er oppkalling ikke like vanlig som før, men de barna som har blitt oppkalt, har fått navnet til enten en av foreldrene eller besteforeldrene. En interessant tendens, er at det ser ut som om dobbeltnavn ikke lenger er like populært som det var da foreldrene til disse barna fikk navn. Ca 50% av foreldrene har dobbeltnavn, mens det er bare noen få av barna som har det. En mulig forklaring på dette, er den stadig økende bruken av mellomnavn i tillegg til etternavn. Dersom barnet får dobbeltnavn i tillegg, er det kanskje noen foreldre som synes at det ville blitt for langt og for tungvint.