Sammendrag
Problemstillingen for denne oppgaven er avgrenset til å gjelde tenkemåten om arbeid og arbeidsliv slik den kommer til uttrykk i et utvalg av norske leksika som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag (Salmonsens store illustrerede konversationsleksikon 1893-1911, Arbeidernes leksikon 1932-35, Aschehougs konversasjonsleksikon 1939-52, Norsk Allkunnebok 1948-64, Pax leksikon 1978-81, Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon 1978-89, Cappelens leksikon 1983-87, Damms store leksikon 1985-91, Store Norske 2005). Temaet for oppgaven er nærmere bestemt hva som ligger i arbeidsbegrepet og hvem de arbeidende anses å være. Dette blir belyst gjennom tre perspektiver, med vekt på henholdsvis klassetilhørighet, kjønn og hierarkiske underordningsforhold. Jeg konkluderer med at konkrete synspunkter og holdninger med forbindelse til arbeid og arbeidsliv i høy grad divergerer mellom eldre og nyere leksika. Flere positive assosiasjoner knytter seg til forståelsen av arbeidet i de nyere leksika enn i eldre, lønnsarbeidet vurderes i større grad å ha en egenverdi, klasseperspektivet får mindre vekt og at kjønnsdimensjonen slår sterkest inn sent i perioden. Men tenkemåten om arbeid og arbeidsliv, slik den formidles gjennom leksikontekstene, varierer også synkront. Arbeidernes og Pax legger eksempelvis betydelig mindre vekt på det juridiske aspektet ved arbeidet og betoner hensynet til sysselsetting i langt mindre grad enn konversasjonsleksikaene. Variasjonene i forbindelse med tenkemåten om arbeid og arbeidsliv er blitt satt i sammenheng med diskursiv praksis og forklart med sosiokulturelle forhold, som ideologi og tekstkulturelle endringer.
På den annen side ser en del av synspunktene som knytter seg til dette temaet å være forbausende stabile. De anakronistiske innslagene i tekstene har jeg forklart med intertekstualitet, ved at den tekstuelle konteksten innvirker på leksikontekstene, og spesielt eldre tekster får gjennomslag i nyere utgaver. Dette har jeg sett i sammenheng med en diskursiv praksis som går ut på at de enkelte artikler later til mer eller mindre ukritisk å ha blitt kopiert fra den ene utgaven til den neste.
Oppgavens fokus er todelt. Min interesse har omfattet selve leksikongenren i tillegg til tenkningen om arbeid og arbeidsliv, i form av fordypning i tekstenes utforming og hvordan holdningene kommer til uttrykk (bl.a. gjennom språkhandlinger, teksttyper, metaforer og identifisering av modelleser). De divergerende oppfatningene som kan relateres til arbeid og arbeidsliv indikerer at leksikontekster, i likhet med andre tekster, er kontekstuelt betinget. Oppgaven blir dermed å anse for et oppgjør med en utbredt forestilling om at leksika er faktabasert gjengivelse av virkeligheten.