Sammendrag
I denne oppgaven har jeg tatt for meg to leksikon, Store norske leksikon og den norske utgaven av Wikipedia. Jeg har sett på hvilken betydning autorisering og teknologi har for kommunikasjonsforhold, faglighet og forfatterrettigheter i leksikonsjangeren.
For å få svar på problemstillingen har jeg intervjuet Petter Henriksen, hovedredaktør i Store norske leksikon, og Eirik Newth, forfatter, astrofysiker og selvutnevnt wikipedist. De har gitt meg informasjon fra to ulike ståsteder, Petter Henriksen fra et foreleggerståsted, og Eirik Newth fra et forfatter- og brukerståsted. Jeg har dessuten analysert åtte leksikonartikler fra henholdsvis internettutgaven av Store norske leksikon og Wikipedia.no.
Digitale medier gir nye muligheter i forhold til kommunikasjon. Store norske har i liten grad utnyttet dette, mens i Wikipedia har man mulighet til å skrive og redigere artikler, samt delta i diskusjonsfora. I forhold til faglig kvalitet har nok Store norske en jevnt over høyere standard på artiklene. Her er det anerkjente fagfolk som skriver, og i tillegg har man en redaksjon som kontrollerer bidragene. Wikipedia er i større grad preget av ytterligheter. Hvem som helst kan skrive artikler, og således finnes det svært gode artikler, men også en del som er mangelfulle. Wikipedia krever således mer fra brukeren i forhold til kildekritikk.
Når det gjelder forfatteransvar, arbeides det i Store norskes internettutgave med en ny modell der fageksperter kontinuerlig oppdaterer artikler, uten at det blir kontrollert av forlaget. Forfatterne blir ansvarliggjort gjennom signerte bidrag. I Wikipedia trenger man ikke registrere seg for å bidra. Dette leksikonet har imidlertid vært rammet av hærverk. Man kan stille spørsmål ved om en form for registrering av navn eller telefonnummer kunne begrense dette, men det kunne igjen bidra til at terskelen for å redigere artikler øker. Det ville kanskje gå på bekostning av kreativiteten. Digitalisering reiser også nye utfordringer i forhold til rettigheter. Mange brukere har en forestilling om at publikasjoner på nettet er gratis. Dette vil kanskje kreve nye betalingsmodeller. Wikipedia er imidlertid et gratis leksikon som det kan kopieres fritt fra, ettersom innleggene betraktes som utgitt under GNU fri dokumentasjonslisens.
I de artiklene som er analysert i denne oppgaven, holder Store norskes artikler jevnt over et høyere nivå enn Wikipedias artikler. I gode artikler i Wikipedia er det gjerne gitt omfattende litteraturlister og referanser. I Store norske er det ikke tradisjon for å oppgi kilder og henvisninger. Artikkelforfatterne skal kunne ses på som eksperter i faget sitt. Litteraturlister fungerer imidlertid også som et hjelpemiddel for brukeren til å finne frem til mer informasjon. Slik sett kunne det med fordel vært oppgitt flere henvisninger i Store norske leksikon.
I forholdet mellom den fysiske boken kontra elektronisk informasjon, vinner sistnevnte ofte når det gjelder effektivitet og til dels tilgjengelighet. Det er fremdeles kanskje lettere å lese i den fysiske boken, men med forbedring av skjermteknologi, kan dette endre seg. Det kan imidlertid tenkes at man sitter med en sterkere følelse av kontroll når man leser i en fysisk bok, enn når man leser en kilde på internett.