Sammendrag
Sammendrag
Jeg har i denne oppgaven sett nærmere på hva som ble topikalisert i norrønt, og hva som topikaliseres i moderne norsk. Målet med oppgaven har vært å vise at reglene for hva som kan topikaliseres i en setning er forskjellige i norrønt og i moderne norsk, og videre å forklare disse forskjellene med utgangspunkt i generativ grammatikk.
Den grammatiske analysen har vist at reglene for topikalisering er forskjellige i norrønt og moderne norsk hovedsakelig fordi man fikk en endring i subjektrollen og subjektets karakter, og at forskjellene som forekommer i stor grad kan knyttes til subjektets posisjon i setningen i moderne norsk og det norrøne språkets syntetiske vesen. Når det gjelder pragmatiske vilkår og kodingsvilkår, har analysen vist at disse ser ut til å spille en tilnærmet lik rolle i norrønt og i moderne norsk. I norrønt, som i moderne norsk, er det stort sett slik at ny informasjon kommer før gammel informasjon, og at lette ledd kommer før tunge ledd i en setning. Et annet viktig moment er at det ikke ser ut til å finnes krav som sier at norrøne setninger må ha et ledd i posisjon Spes CP. Det forekommer i det norrøne materialet en mengde setninger som mangler topikalisert ledd samtidig som alle verbets argumenter er realisert i setningsstrukturen.