Abstract
Målet med undersøkelsen var å se på utviklingstendenser i bokmålet i skjønnlitteraturen de siste tretti årene. Jeg undersøkte åtte skjønnlitterære verk som har vunnet priser for godt språk fra henholdsvis Riksmålsforbundet og Landslaget for språklig samling (LSS). De to språkforeningene representerer hvert sitt syn i språkdebatten, så jeg valgte fire prisvinnende bøker fra hvert forbund for å sikre en viss bredde og kvalitet. De første bøkene er fra 1974, og de siste er fra 2001.
Resultatene av undersøkelsen viser at bøkene som har vunnet priser fra de to foreningene, språklig har nærmet seg hverandre betraktelig. Det vil si at vinneren av riksmålsprisen i 1974 sto svært langt fra LSSs prisvinner fra samme år, mens forskjellen mellom de to prisbelønte bøkene i 2001 er vesentlig mindre. Det er flere ting som tyder på at vi nærmer oss en kjernenormal i bokmålet, kanskje sågar en slags språkfred?