Sammendrag
Sammendrag:
Studien er en variasjonsanalyse av inversjonsstrukturer i norske skriftlige
mellomspråk. Den tar utgangspunkt i en hypotese i to punkter om at variasjon i
anvendelse av inversjon er vanlig i norske mellomspråk og at slik variasjon er
avhengig av en rekke kontekstuelle forhold.
Studien gjelder oppgaverelatert variasjon. Materialet består av 46 skriftlige
tekster produsert av 8 andrespråksinnlærere som lærer norsk. Tekstene ble skrevet
under ulike betingelser, dvs. tiden til rådighet for skrivingen varierte, og emnene
var forskjellige. Betingelsene for skrivingen var de samme for alle informantene som
gruppe.
Studien er en tverrsnittsundersøkelse. Den tar et helhetlig perspektiv på
mellomspråk, og en deskriptiv og kvalitativ tilnærming til materialet er valgt.
En egen analysemodell er utarbeidet både for helsetninger og leddsetninger.
Analysemodellen for helsetninger tar utgangspunkt i forholdet mellom helsetninger
med kanonisk leddrekkefølge og helsetninger med inversjonsstrukturer (inkl.
overinvertering, underinvertering og målspråkslik inversjonsstruktur).
Analysemodellen for leddsetninger tar utgangspunkt i forholdet mellom leddsetninger
som følger normalskjemaet for leddsetninger på norsk og leddsetninger som avviker
fra dette skjemaet.
Mellomspråksteorien (Selinker 1972) danner den overordnede teoretiske rammen for
oppgaven. Videre tar studien utgangspunkt i Tarones mellomspråkskontinuum (Tarone
1988) og Ellis` taksonomi som klassifiserer variasjonstypene (Ellis 2000).
Studien konkluderer med at det er stor variasjon i anvendelse av inversjon.
Variasjonen er avhengig av hvilke tekster informantene skriver, hvilke emner de
skriver om og betingelsene for skrivingen. Det er variasjon innen den enkelte
informants totale skriftlige språkproduksjon, men også variasjon mellom informant og
gruppe samt stor variasjon mellom informantene.