Sammendrag
Denne oppgaven er en vitenskapsretorisk analyse av Thomas Mathiesens Kan fengsel forsvares? (2. utg.). Jeg hevder at denne teksten kontrollerer sine leseres tolkningskontekst ved å utføre et relasjonsarbeid som knytter leseren sammen med tekstens forfatterpersona, og som gir teksten en triadisk kommunikasjonsstruktur med leseren på samme side som forfatterpersonaen mot en mer eller mindre fiktiv motstander. Leseren av boka får med andre ord ikke være motpart. Analysen tar utgangspunkt i Hallidays tredeling av situasjonskonteksten i felt, relasjon og mediering og undersøker også tekstens feltarbeid . Dette deles inn i et forberedende feltarbeid og det feltarbeidet som kan sies å utgjøre bokas formål/konklusjon. Førstnevnte står ikke bare i et retorisk forhold til sistnevnte, men også til relasjonsarbeidet bl.a. gjennom hva jeg kaller effekten av vanskeligjgøring . Når det gjelder mediering har jeg særlig konsentrert meg om metaforikken og om behandlingen av motstandernes synspunkter Her benytter boka seg av hva jeg kaller monologens overtak . Retorikk gis for øvrig en negativ betydning som undertrykking av alternativ meningsskaping. Konklusjonen er at den kommunikasjonspraksis som Kan fengsel forsvares? representerer, ikke kan forsvares, men er retorikk i denne negative meningen.