Abstract
Våren og høsten 2000 utførte jeg en undersøkelse av fem osloungdommers talespråk. Ungdommene var bosatt i bydel 9, Ekeberg-Bekkelaget som ligger sørøst i Oslo. Problemstillingen var å undersøke om holdninger til eget talemål kan bidra til å forklare ungdommers valg av språklige strategier. Jeg mente at holdningsstudier vil kunne bidra til å finne forklaringer på og forståelse for hvilke intensjoner og motiver som ligger til grunn for valg av ulike språklige strategier. Det teoretiske utgangspunktet for problemstillingen er hentet fra sosialpsykologien som er studiet av individer og deres oppførsel i sin sosiale kontekst, og dreier seg om hvordan samfunnet og dets strukturer påvirker individets sosiale utvikling. Jeg valgte å gjennomføre kvalitative intervjuer av informantene, fordi jeg mente at denne metoden ville være mest hensiktsmessig for å få et grundig og helhetlig bilde av informantenes holdninger.
Innenfor sosiolingvistikken har studiet av språkholdninger blitt stadig viktigere. En grunn til at jeg valgte å konsentrere meg om ungdommers språkholdninger var foreldrenes betydning for barnas atferdsmønster og holdninger avtar i løpet av ungdomstiden. Ungdom utvikler holdningene sine sammen med andre på samme alder, og disse holdninger vil trolig prege dem resten av livet. Dermed kan et studium av unge menneskers språkholdninger kunne fortelle hvilke språkholdninger de vil ha som voksne individer og si noe om hvordan språket vil endre seg.
I analysedelen gikk jeg gjennom de språklige variablene som informantene kommenterte, og satte den kognitive og emosjonelle holdingskomponenten opp mot den atferdsmessige komponenten. Analysen av det empiriske materialet viste at informantene hadde mange synspunkter på sitt eget talespråk. De kommenterte dessuten andre osloungdommers talespråk. Uttalelsene til informantene viser at det er god grunn til å lytte til hva informanter sier om sitt eget språk.
Informantene mente at ungdom har et eget ungdomsspråk. Alle informantene ga uttrykk for at ungdom generelt snakker styggere enn voksne. De sa også at ungdom som bor på vestkanten snakker penere enn ungdom som bor på østkanten. En av informantene sa at han snakket stort sett ganske ålreit. Informantene plasserte sitt eget talemål som en slags mellomvarietet. Fjortisene fra Brannfjell snakker ikke beste østkant, men samtidig heller ikke verste østkant. Dette er også mitt generelle inntrykk av talespråket til ungdom i bydelen.
Undersøkelsen viste at informantene i stor grad var åpne for individuelle språklige avvik, og ikke opptatte av å rette på andre som snakker feil . Mangelen på vilje til å kommentere andres språkbruk kan ses som et tegn på en holdningsendring, og som at folk er i dag friere enn før til å bruke språkformene de helst vil. Dette kan ses på som en videreføring av Strømsodds (1979) konklusjon om at oslofolks forhold til dialekter var i ferd med å endres. De yngste informantene i undersøkelsen hans var mest positive til bruken av dialekter. Aksepten for språklig avvik er kanskje blitt større, noe som igjen fører til at aksepten for avvik blir større også innenfor egen dialekt. Informantenes manglende vilje til å påpeke språklige avvik kan også skyldes at det er mindre språklig konformitetspress i urbane samfunn.
I de aller fleste tilfellene kan den kognitive og den emosjonelle holdningskomponenten sies å påvirke informantenes valg av språklig atferd. Informantene syntes for eksempel det er stygt å snakke volla-norsk , eller kebab-norsk, og har derfor ikke tatt opp mange lånord fra ikke-engelske språk. I visse tilfeller var det uoverensstemmelser den kognitive og emosjonelle holdningskomponenten og valg av språklige strategier:
Informantene legger ikke av seg sitt eget talemål, til tross for at de mener at de snakker styggere enn voksne
Informantene fortsetter å snakke som østkantungdom, til tross for at de synes ungdom på vestkanten snakker finere
Jeg kom i undersøkelsen frem til at holdninger kan bidra til å forklare valg av språklige strategier, unntatt i forhold der skjult prestisje er til stede. Informantene legger ikke av seg talespråket sitt, fordi de evaluerer sine språklige former som positive.