Abstract
I denne masteroppgaven har jeg undersøkt talespråket til noen utvalgte ungdommer fra Fredrikstad. På den ene siden har jeg kartlagt i hvilken grad ungdommene snakker tradisjonell Fredrikstad-dialekt. På den andre siden har jeg forsøkt hvorfor de snakker som de gjør.
Jeg har brukt både kvantitativ og kvalitativ metode, og jeg har benyttet meg av flere teorier (Den språklige tilpasningsteorien, Acts of Identity, Den sosiale nettverksteorien og Bourdieus teori om lingvistiske markeder).
Resultatene fra undersøkelsen viser at de fleste av ungdommene unngår de mest markerte, tradisjonelle språkformene. En informant skiller seg imidlertid ut som mer tradisjonell. Vedkommende har både ær-endelser og tjukk l av eldre rd. Motsatt peker en annen informant seg ved at han i svært liten grad bruker tradisjonelle dialektvarianter.
Et interessant funn i det språklige materialet, er at språktrekket apikal l etter a og å-lyd er svært frekvent, også hos de informantene som i liten grad bruker tradisjonelle dialektvarianter.
De fleste ungdommene i undersøkelsen har ambivalente holdninger til Fredrikstad-dialekten. Flere har forestillinger om et talespråk som er "finere", "penere", "renere", "mer seriøst" osv. Språkbruken til ungdommene kan i stor grad sies å være i samsvar med deres forestillinger og vurderinger.