Abstract
Denne oppgaven tar for seg genustilordning i kristiansandsdialekten. Jeg har undersøkt om det eksisterer genusvariasjon mellom kristiansandsdialekten og nynorsk, samt forsøkt å fastslå om talemålets genus er regelstyrt.
Oppgaven bygger på empiri fra egne informantintervjuer. Her har jeg sett i hvilken grad noen foreslåtte tilordningsregler for nynorsk predikerer rett genus i kristiansandsdialekten. Én av disse tilordningsreglene sier for eksempel at tostavede ord som ender på trykklett -e, er femininum. Ut fra denne empirien analyserer jeg om det finnes genusvariasjon mellom kristiansandsdialekten og nynorsk, og om reglene er ulike. I analysen vurderer jeg også om empirien gir grunnlag for å si at dialektens genus er regelstyrt.
Studien indikerer at det er litt genusvariasjon mellom kristiansandsdialekten og nynorsk, samt at tilordningsreglene er noe ulike i de to varietetene. Det ser for eksempel ut til at det er flere femininer i dialekten enn i nynorsk blant tostavede ord som ender på trykklett -e. Eksempler på dette er planke, kvote, salme og runde, som ifølge undersøkelsen er femininer i dialekten, men er maskuliner i nynorsk. Dette antyder at den aktuelle tilordningsregelen har ulik gjennomslagskraft i de to varietetene. Empirien viser videre at dialektens genus i hovedsak er regelmessig.