Sammendrag
Denne oppgaven er et forsøk på å utvikle en framgangsmåte for kritisk analyse av litteraturtolkningstekster. Min grunnleggende tese er at en tolkningstekst kan oppfattes som en revidert utgave av primærteksten, og med utgangspunkt i Harold Blooms teorier om litterær revisjon utvikler jeg et begrepsapparat for å beskrive litteraturtolkernes revisjoner. Sentralt i dette begrepsapparatet står metaforen. Jeg argumenterer for at tolkeren reviderer primærteksten ved å koble deler av denne sammen med teksteksterne fenomener (hentet fra forfatterbiografien, andre tekster e.l.), og jeg viser at disse sammenkoblingene kan beskrives som metaforer.
Disse teoriene legger jeg til grunn for min framgangsmåte for kritisk analyse av tolkningstekster. Framgangsmåten har to deler. I den innledende, deskriptive delen beskriver jeg tolkningstekstens metaforer og viser hvordan disse reviderer primærteksten. I den avsluttende, kritiske delen problematiserer jeg metaforene og legger dette til grunn for en kritikk av tolkningsteksten.
Analyseframgangsmåten blir i denne oppgaven prøvd ut på fem tolkningstekster. Tekstene er skrevet av Jens Kr. Andersen, Francis Bull, Carl Fehrman, Fredrik Engelstad og Erik A. Nielsen, og alle fem er tolkninger av Ludvig Holbergs komedie "Erasmus Montanus eller Rasmus Berg" fra 1731. I analysenes deskriptive del viser jeg hvordan tolkeren bruker metaforer til å tilføre komedieteksten en moral, og i den kritiske delen problematiserer jeg metaforene og moralen. Jeg peker også på mulighetene for å generalisere resultatene av de fem analysene til en kritikk av enkelte tolkningstradisjoner i resepsjonshistorien til "Erasmus Montanus eller Rasmus Berg".