Sammendrag
Hva er det som avgjør om man sier ’Hun ga mannen en penn’ eller ’Hun ga en penn til mannen’? Fenomenet kalles dativalternering, og tilsynelatende er det fri veksling mellom disse to konstruksjonstypene.
I løpet av de siste ti årene har Joan Bresnan og ulike medforfattere publisert et antall artikler om dativalternering i engelsk der hun legger fram konkrete probabilistiske modeller, bygget på et elektronisk korpus, for valg av konstruksjonstype. Disse modellene viser at dette valget i engelsk i stor grad avhenger av bestemte egenskaper ved recipient og theme, som for eksempel hvorvidt de er kontekstuelt gitt, om de er definitte, om de er pronominale, om de er animate, og deres relative kompleksitet målt i fraselengde. Denne masteroppgaven søker å replikere dette arbeidet med norske data hentet fra ulike korpora tilgjengelig fra tekstlaboratoriet ved ILN/UiO.
Oppgaven legger hovedvekten på verbet gi, men legger også fram modeller bygget på et datasett med andre ditransitive verb. Modellene, såkalte logistiske regresjonsmodeller, er av en type som er mye brukt i andre vitenskapsgrener som undersøker multivariable sammenhenger. Oppgaven ville ikke vært mulig å gjennomføre uten tilgang til det statistiske programmet R, som egentlig er et komplett programmeringsspråk.
Modellene viser at talespråk oppfører seg noe ulikt skriftspråk, for så vidt som skriftlige ytringer er noe vanskeligere å predikere hva valg av konstruksjonstype angår. Modellene viser også at det generelt er lettere å predikere en dobbelt-objekt-konstruksjon V-NP-NP enn en preposisjonsfrase-konstruksjon V-NP-PP. Til sist viser modellene at verbet gi synes å være mindre predikabelt enn andre ditransitive verb hva valg av konstruksjonstype angår.
Teorien bak disse modellene bygger på en antakelse om at syntaksen gjenspeiler prominens på noen universelle prominenshierarkier. Forventningen er at konstituenter (recipient eller theme) med høy prominens på disse skalaene, blir realisert i en prominent posisjon syntaktisk, nemlig umiddelbart etter verbet. Resultatet av modelleringene synes å bekrefte denne forventningen, men viser også at det gjenstår en rest av tilsynelatende fri variabilitet i realiseringen. Det har ikke vært mulig innenfor rammen av denne oppgaven å undersøke om dette kan skyldes at andre faktorer også bidrar til valg av konstruksjonstype, eller om disse konstruksjonene i siste instans representerer ekte (frie) syntaktiske alternativer.