Sammendrag
Denne oppgaven omhandler retorikken i bankettalene til de nordiske nobelprisvinnerne i litteratur i perioden 1903 1974. Nobelbanketten er et høytidelig og formelt arrangement med 1300 inviterte, inkludert det svenske kongehuset og representanter fra politikk, vitenskap, kulturliv og presse. Det knyttes stor internasjonal oppmerksomhet til nobelprisen. Dens statutter stiller høye krav til prisvinneren om å gjøre mänskligheten den största nytta , og i tillegg, for litteraturens del, å ha producerat det utmärktaste i idealisk riktning . I oppgaven analyseres bankettalene retorisk som rettferdiggjørelse av tildelingen og som svar på statuttene (Nobels testament) og juryens begrunnelse. Analysen omfatter tre sider ved talen: Hvilke steder (topoi) henter talen stoff fra (inventio), hvordan er talen disponert (dispositio) og hvilke bevismidler (appellativer) benytter talen seg av (logos, ethos, pathos). Analysen danner grunnlaget for en sammenlikning og drøfting av talene med spesielt henblikk på talens topoi og prisvinnerens selvfremstilling.