Abstract
Denne oppgaven er en tekstanalyse av tre sovjetiske/russiske lærebøker i historie. Jeg har valgt å undersøke det kapitlet i disse bøkene som omhandler Den store fedrelandskrigen , det vil si den delen av Den annen verdenskrig som utspiltes på sovjetisk jord. Den eldste boka er gitt ut i 1976, den neste i 1992 og den nyeste i 2004. Alle lærebøkene er benyttet i undervisningssammenheng i skoler i Sovjetunionen og Russland. Bøkene er dessuten gitt ut av samme forlag, og er skrevet for den samme målgruppa, men er produsert i ulike politiske omgivelser. Russland har i løpet av de siste tretti årene vært gjennom store omveltninger, og jeg vil undersøke om disse endringene har kommet til uttrykk i lærebokteksten.
Lærebøker er en type litteratur som barn og ungdom har mye kontakt med, og de definerer hvilken felleskunnskap som anses som nødvendig til en hver tid. De har også stor betydning for den oppvoksende generasjon, da de er med å forme deres virkelighetsoppfatning. Lærebøkene presenterer nemlig et virkelighetsbilde av ulike begivenheter og fenomener. Disse bildene av virkeligheten etableres gjennom de språkvalgene som avsenderen gjør i en tekst, og videre mener jeg disse valgene er påvirket av både den situasjonsmessige, samfunnsmessige og kulturelle konteksten teksten produseres og opptrer i. Dette er ytre forhold jeg mener vil gjøre seg utslag i teksten på alle nivåer, både ordnivå, setningsnivå og tekstnivå.
Jeg har i denne oppgaven stilt følgende spørsmål: a) Hvilket virkelighetsbilde tilbyr de ulike læreboktekstene av hovedfenomenene i tekstutdraget? Og på hvilken måte skiller de seg eventuelt fra hverandre? b) Kan vi knytte noen av språkvalgene i teksten til dens omgivelser, og eventuelt peke på samfunnsmessige eller kulturelle forhold som kan ha påvirket den? c) Finnes det bestemte trekk i teksten som kan peke mot ulike modellesere og modellsendere? d) Har læreboka som sjanger forholdt seg stabil, eller kan vi finne tegn på et sjangerskifte i lærebøkene?
I mitt forsøk på å besvare disse spørsmålene, har jeg benyttet en analysemodell basert på Norman Faircloughs analytiske paradigme som kalles kritisk diskursanalyse. Dette analyseverktøyet bygger på Michael Hallidays teorier om at språket er multifunksjonelt, det vil si at det realiserer ulike funksjoner samtidig på ulike nivåer i teksten. Disse funksjonene kaller Halliday metafunksjoner. I tillegg har jeg benyttet et analyseredskap som er utviklet av Johan L. Tønnesson for å si noe om verdier og oppfatninger om historiefaget, og dessuten skal jeg forsøke å se om bestemte språklige trekk kan være indikatorer på ulike modellesere og modellsendere som kan tolkes ut av teksten.