Faste uttrykk i russisk og norsk med henblikk på russiskundervisning for nordmrnn

Abstract

For å bli forstått maksimalt må vi velge ord med en klar og passende betydning. Dersom det er et uttrykk som beskriver en situasjon, bruker man ofte et fast uttrykk, f. eks.: å ta eksamen. Denne avhandlingen er et forsøk på å se på faste uttrykk i russisk og norsk fra et mer praktisk synspunkt, nemlig undervisningen i russisk for nordmenn.

Det er vanskelig å lære faste uttrykk fordi vi ikke kan forutsi bestemte ordkombinasjoner basert kun på kunnskaper av enkelte komponenter. Vi kan for eksempel ikke forklare hvorfor vi bruker verbet vise i uttrykket vise interesse for. I oppgaven sammenliknes frie ordkombinasjoner med faste ordkombinasjoner. Ord i frie ordkombinasjoner brukes i deres direkte betydninger og kan kombineres med alle andre ord fra samme semantiske gruppe. I et fast uttrykk derimot, blir den ene komponenten brukt i sin direkte betydning og den andre komponenten i overført betydning. Av dette kan vi trekke en av hovedkonklusjonene: faste uttrykk bør læres som separate lingvistiske enheter.

Et mål med oppgaven er å sammenlikne russiske og norske faste uttrykk. Analysen viser at faste uttrykk er vidt representert i alle språkstiler i begge språk. Russiske faste uttrykk svarer til norske leksikalske kollokasjoner. En nærmere studie av norske faste uttrykk har vist at forskning på leksikalske kollokasjoner hovedsakelig er til leksikografiske formål. I russisk leksikologi har man forsket mer på semantiske begrensinger i faste uttrykk. Vi beskriver begrepet ’leksikalske funksjoner’ som brukes i språkmodellen Betydning – Tekst og som hjelper til å lære faste uttrykk.

I oppgaven finner man noen praktiske undervisningsmetoder for faste uttrykk på forskjellige undervisningsnivåer, praktiske øvelser samt en ordliste med russiske og norske faste uttrykk. Disse kan være nyttige både for lærere i russisk og nordmenn som studerer russisk språk.