Endringer i det russiske nominale tiltalesystemet

Abstract

Det har blitt hevdet at samfunnsmessige endringer har stor innvirkning på språklig utvikling. Tiltalesystemer har blitt betegnet som s¿rlig sårbare for slike endringer. Med hensyn til endring i det russiske tiltalesystemet trekkes gjerne f¸lgende historiske hendelser frem: 1) Peter den Stores reformer, 2) revolusjonen 1917/18 og 3) perestrojka.

I oppgaven unders¸kes endringer innen det nominale tiltalesystemet i russisk, n¿rmere bestemt nomenformer av typen tovarið, gospodin/gospoþa, sudar /sudarynja og þenðèina/muþèina. Det er i s¿rdeleshet revolusjonen 1917/18 og perestrojka som anses for å ha ¸vet st¸rst innflytelse på de nominale tiltaleformene. Begge disse perioder kjennetegnes av et ¸nske om å markere avstand til det tidligere styret, hvilket blant annet fikk f¸lger for språklig utvikling. I sovjettiden gikk man bort fra de f¸rrevolusjon¿re, klassetilknyttede tiltaleformene og etablerte nye i tråd med den kommunistiske ideologien: tovarið kamerat og graþdanin/graþdanka borger , som var ment å v¿re universelle tiltaleformer. Med perestrojka og Sovjetunionens fall mener man å se en tendens til at disse formene er i ferd med å forsvinne ut av bruk. Det har også blitt pekt på at de f¸rrevolusjon¿re formene er på vei tilbake i språket. Flere forskere har lagt vekt på at tiltaleformene som kom til i sovjettiden i liten grad kan anses som n¸ytrale former fordi de var sv¿rt offisielle og i h¸y grad knyttet til partisjargong. Disse formene skal innen visse milj¸er (s¿rlig det akademiske) i liten grad ha blitt akseptert. Flere mener at denne utviklingen innebar en spesiell tilstand i tiltalesystemet: Det fantes ikke lenger noen n¸ytrale nominale former man kunne bruke ved tiltale av hverandre. Med n¸ytral tiltaleform menes gjerne en form som funksjonelt sett er ekvivalent med tyske Herr/Frau eller franske madame/monsieur. I mangel på n¸ytrale nominale former måtte man ty til andre, mindre n¸ytrale nominale former, eventuelt til ikke-nominale former av typen izvinite eller skaþite poþalujsta. Det hevdes at det ennå ikke er noen form i det russiske tiltalesystemet som kan tjene som en n¸ytral tiltaleform. I den forbindelse ser flere positivt på at de f¸rrevolusjon¿re formene gospodin/gospoþa og sudar /sudarynja har blitt tatt i bruk igjen håpet later til å v¿re at disse på sikt skal etablere seg som n¸ytrale tiltaleformer. Imidlertid er det andre som mener at situasjonen i dagens tiltalesystem vil vedvare og at innf¸ringen av f¸rrevolusjon¿re former bare vil inneb¿re en ytterligere nyansering av systemet.

I oppgaven blir påstander om endringstendenser unders¸kt både fra et diakront og synkront perspektiv. Forholdet mellom samfunnsmessige endringer og endringer i det nominale tiltalesystemet blir belyst med utgangspunkt i historiske begivenheter som hevdes å ha ¸vet betydelig innflytelse på tiltalesystemet. Hovedvekten ligger på den synkrone fremstillingen av tiltalesystemet. Som empirisk grunnlag benyttes datamateriale som har kommet fram på grunnlag av en sp¸rreunders¸kelse gjennomf¸rt ved 7 skoler i St. Petersburg. Sp¸rsmålene i unders¸kelsen knytter seg til bruk og vurdering av nominale tiltaleformer overfor ukjent adressat. Informantene representerer aldersgruppen ungdom (16-18 år), som er interessant fordi den gjerne ses som innovativ. Påstander om endringstendenser i dagens russiske tiltalesystem pr¸ves mot resultatene fra sp¸rreunders¸kelsen. Med utgangspunkt i disse resultatene ser det ut til at det innenfor dagens system faktisk finnes former som kan ses som n¸ytrale. Dette kommer både til uttrykk ved at formene oppviser h¸y frekvens og bred distribusjon og ved hvordan informantene har vurdert formene. Både f¸rrevolusjon¿re og sovjetiske former forekommer i materialet, men ingen av disse er blant de mest frekvente. På grunnlag av materialet fremtrer det nominale tiltalesystemet som formrikt og nyansert. Flere av formene viser en relativt klar bruk med hensyn til adressatens alder og/eller yrke. Dessuten ser det ut til at enkelte former er i ferd med å nyanseres ytterligere. Formene som utgj¸r dagens nominale tiltalesystem ser også ut til å oppfattes som mer tilfredsstillende enn det man kan få inntrykk av gjennom faglitteraturen.