Vemmelse og vellyst : matmotivet i Vladimir Sorokins Nastja

Abstract

Matmotivet i Nastja er et menneske. Dermed er min oppgave en studie av kannibalisme innen gastrolitteratur. Antropofagi (kannibalisme) som et reelt fenomen sammenlignes med det fiktive måltidet der novellens hovedkarakter, Nastja, blir spist. I neste omgang er det fremstillingen av kannibalisme som er det mest avgjørende for fortolkningen av teksten. Ut gjennom hele analysen vurderes verkets romantiske stilnivå opp mot det groteske innholdet. I hovedsak studerer jeg et formproblem der ukjente motiver kombineres med en ellers kjent stil. Gjennom en språklig verdimanipulasjon der litterær imitasjon er det fremste middelet, forandres det heslige til noe skjønt, og det onde til noe godt. Dette danner grunnlaget for oppgavens tittel; Vemmelse og vellyst. Innfallsvinkelen motiv/stil underbygges med lesninger av Mikhail Bakhtins og Jurij Lotmans teorier om samme tema. Videre ses denne problematikken i lys av Nietzsches filosofi. Med utgangspunkt i hans teorier om språk og moral, kan Nastja leses språkkritisk, fordi vi observerer et klassisk litterært språk bli frarøvet sin opprinnelige ”stemme”, for så å bli erstattet med en annen. Moralproblemet behandles som et metaetisk spørsmål, der størrelsene ”godt” og ”ondt” blir snudd på hodet. Dette utvikler seg til en karikert og ekstrem form for etisk relativisme. I siste instans går diskusjonen ut på hvorvidt Nastja bør karakteriseres som et litterært eller et metalitterært verk. Med utgangspunkt i et eklektisk utvalg av fag- og skjønnlitteratur argumenterer jeg for at begge deler er mulig.