Abstract
Jeg har utført en nærlesning av Ana Castillos roman So Far from God (1993) der jeg undersøkte hvordan livet i grenseland tematiseres – los chicanos føler seg verken hjemme i Mexico eller i USA, de snakker verken grammatikalsk korrekt spansk eller engelsk, generelt dras de mellom den meksikanske og den amerikanske kulturen. I stedet for at romanen gjenspeiler denne tematikken som et verken-eller, mener jeg at den heller gir seg utslag i et både-og. Først analyserte jeg hvordan personene takler dette motsetningsfylte livet; ofte blir deres strategier og fokus for snevre slik at de ikke finner seg til rette i samfunnet. Jeg mener at fortellerinstansen iscenesetter en fleksibilitet og en evne til å overskride tradisjonelle grenser, noe jeg undersøkte i kapittel tre. Fortelleren fremstår som en moderne landsbyforteller som trekker på den muntlige fortellingens tradisjon, men i samtidens politiske kontekst.
I mitt fjerde kapittel undersøkte jeg romanens underliggende tematiske mønstre. Perspektivet er grunnleggende feministisk og politisk, og den tar opp tema som religion, globalisering og kapitalisme. Romanen makter å kombinere alvorlig tematikk med en humoristisk stil: humoren blir en måte å takle samtidens problemer på. I det femte kapittelet undersøkte jeg romanens relasjon til sjanger og intertekstualitet. Castillo henspiller på populærkulturelle og høykulturelle former, og henviser til både den latinamerikanske magisk realistiske tradisjonen og på den europeiske kanon. Men denne relasjonen er aldri entydig – hun henspiller på visse tradisjoner for deretter å utføre de med sin egen vri.
Slik driver hun et konstant spill med lesernes forventninger, noe som skaper en usikkerhet og ambivalens hos leseren. Denne ambivalensen knytter jeg til grenselandets både-og, slik at grenselandstematikken ikke bare gjenspeiles på personplan, ved fortellerinstansen, tematiske strukturer og dens relasjon til andre verk, men også i sin effekt på leseren.