Abstract
I denne hovedoppgaven analyserer jeg hvordan film blir et middel til å bearbeide sorg i Paul Austers roman The Book of Illusions (2002). Fortelleren i romanen har mistet sin familie, og jeg skildrer i oppgaven hvordan sorgprosessen uvikles i relasjon til filmene til en gammel stumfilmstjerne. Det er særlig to fiktive filmpresentasjoner i teksten som er gjenstand for analyse. Ved å se på enkelte trekk ved filmmediet og stumfilmene, kommer det frem at sorgsituasjonen til fortelleren gjenspeiles i filmene på ulike måter. Dette gjelder også de av karakterene i teksten som kan knyttes til filmene. Analysen viser at filmvirkeligheten og fortellerens beskrivelser av egen virkelighet etter hvert glir over i hverandre. Jeg ser også nærmere på Orfeus-myten slik den reflekteres i teksten. Det kommer etter hvert frem at fortelleren tillegger tingene og stumfilmen et auratisk aspekt. Videre ser jeg på ulike momenter som fortellingen, rommet og erindringens funksjon i teksten. Gradvis kommer det frem at filmen for fortelleren kan være et rom hvor det er mulig å bevare et minne av fortiden.