Abstract
I denne oppgaven ligger hovedfokuset på Rand og dens postmoderne og metafiksjonale aspekter. Det første punktet som gjennomgås, er romanens slektskap med og parodiering av den tradisjonelle detektivfortellingen. I Rand får imidlertid ikke drapssaken noen løsning, slik den alltid får i den klassiske detektivberetningen, noe som fører til en erkjennelse av at ingenting er mulig å løse i dens postmoderne verden.
Hovedsak i avhandlingen er imidlertid effektene av romanens metafiksjonale form: Gjennom parodi og andre selvbevisste strategier retter teksten oppmerksomheten mot seg selv og sin egen konstruksjon og fiksjonalitet. Men Rand har også en mer utadrettet side, og ved hjelp av blant annet hyperrealistiske metoder tematiserer og problematiserer den forholdet mellom fiksjon og virkelighet.
Til slutt i oppgaven betrakter jeg romanen fra to andre vinkler. Først ser jeg Rand i sammenheng med 1800-tallets dekadanselitteratur og denne retningens verdioppløsningstematikk; deretter konsentrerer jeg meg om motiv- og moralproblematikken, og forsøker å finne en ”forklaring” på hovedpersonens morderiske handlinger. Denne ”forklaringen”, hevder jeg, finnes i estetikken og i opplevelsen av det sublime.