Sammendrag
Sammendrag
Mange av Virginia Woolfs romaner handler om tid. Særlig er det gapet mellom den lineære klokketiden og den subjektive erfaringen av tid som er tematisert. I denne oppgaven har jeg gjort en lesning av Woolfs Mrs Dalloway, med utgangspunkt i de ulike tidstypene som finnes i teksten.
Gjennom å belyse tidsproblematikken fra flere forskjellige perspektiv ønsker jeg å få frem det komplekse og mangefasetterte ved tidstypene som er representert i romanen. Oppgaven har fire hoveddeler. I første del har jeg tatt for meg Paul Ricoeurs lesning av romanen, og hans begrep om monumental tid. Begrepet åpner for en ny forståelse av tidsbruken i romanen og hvordan de forskjellige karakterene forholder seg til tiden, men samtidig er Ricoeurs anvendelse av begrepet problematisk. Her har jeg også gjort en analyse i forhold til tid relatert til rommet.
I andre del undersøker jeg tidsproblematikken fra et feministisk perspektiv. Jeg har blant annet forsøkt å finne ut om det gir mening å snakke om en alternativ type tidsforståelse som vi kan betrakte som feminin, og jeg har undersøkt hvordan en biologisk tid kommer til uttrykk i romanen.
Tredje del representerer et perspektiv på tidserfaringen ut fra den moderne erfaringen av storbyen. Walter Benjamins beskriver det sjokket og meningstapet som denne modernitetserfaringen medfører, og jeg har lagt særlig vekt på hans lesning av Charles Baudelaire og hans flanørskikkelse. Flere av romanens karakterer har kjennetegn som er typiske for flanøren, noe som også kommer til uttrykk gjennom hvordan de erfarer tid i storbyen.
Til slutt har jeg redegjort for hvordan det gir mening å snakke om en alternativ tidsoppfatning knyttet til galskap og melankoli. Jeg har først gjort en analyse av Septimus tidsforståelse og hvordan denne står i kontrast til for eksempel den monumentale tiden. Tolket som en kristusfigur, kan hans tidserfaring sies å uttrykke en kritisk tidsforståelse snarere enn å bare være et tegn på forvrengt virkelighetsoppfatning. Deretter diskuterer jeg hvordan romanen også kan knyttes opp mot både klassisk og moderne melankoliforståelse. Mitt hovedanliggende er å vise hvordan tid fremstilles på flere ulike måter i teksten, og jeg henviser blant annet til Julia Kristeva og Toril Moi for å argumentere for en lesning av Woolf som unndrar seg én fastsatt, underliggende mening.