Sammendrag
Min masteroppgave som har tittelen: ”Pierre Vidal-Naquet et le combat d’un intellectuel contre la torture pendant la guerre d’Algérie”, tar for seg den franske intellektuelle historikeren Pierre Vidal-Naquet et og hans engasjement mot bruken av tortur under Algerie krigen 1954-1962.
Oppgaven er delt inn i tre deler. I den første delen redegjør jeg for metoden jeg
bruker, videre presenterer jeg forhistorien til Algerie krigen og dens utvikling. I del 1 finnes også en generell beskrivelse av de franske intellektuelles rolle i samfunnet og deres kamp mot krigen og bruken av tortur i Algerie.
I andre del analyserer jeg grunnene til det standpunktet Pierre Vidal-Naquet tok. Hvilke personlige og politiske hensyn var viktige for Vidal-Naquet, da han i 1957 bestemte seg for å engasjere i kampen mot bruken av tortur? Hans holdning var motstridene i forhold til fedrelandets politikk. Franske styresmakter forsvarte sin systematiske torturering av tilhengerne av et uavhenig Algerie. I følge franske styresmakter var tortur den eneste utvei de hadde til å få kontroll over opprørerne på en rask og effektiv måte. Videre har jeg analysert metodene Vidal-Naquet brukte for å utrykke sin motstand mot tortur, en kamp som for ham ble en prinsipp sak.
I den tredje og siste del av oppgaven har jeg sett på konsekvensene av hans engasjement, både under krigen og i tiden frem til i dag.
I konklusjonen fremhever jeg at Pierre Vidal-Naquet og de intellektuelles kamp mot bruken av tortur og krig i Algerie har vært utgangspunktet for en debatt som førte til en felles anerkjennelse av krigen og metodene som ble brukt. Denne anerkjennelsen var for mange franskmenn svært tabubelagt som en følge av en rekke amnestier under og etter krigens slutt. Allikevel, de intellektuelle har ennå ikke lykkes i å oppnå en offisiell anerkjennelse fra den franske stat.