Abstract
Denne oppgaven, skrevet på fransk, ligger innenfor moderne fransk historie/statsvitenskap. Målet med oppgaven er å finne ut hvilke årsaker som lå bak det høreekstreme partiet Front nationals(FN) seier i Toulon, fordi en slik analyse er viktig for å forstå framveksten av høyreekstreme partier generelt i Europa.
Første kapittel av oppgaven går ut på å plassere partiet FN i det politiske landskapet i en historisk-ideologisk kontekst. Dette er gjort ved en historisk gjennomgang av den franske høyresiden etter revolusjonen i 1789. Selv om de høyreekstreme retningene viser seg å være svært tilpasningsdyktige (de representerer en syntese av elementer fra ulike ideologier samlet over flere århundre), er det visse faktorer som karakteriserer dem: de verner om tradisjonelle verdier; deres anti-parlamentarisme gjør dem til motstandere av de demokratiske prinsippene og tilhengere av en autoritær styreform; og de er (som oftest) anti-semittiske og populistiske. FNs program viser at partiet er en arvtager etter de tradisjonelle høreekstreme fraksjonene. Analysen viser også at disse strømningene ikke har en konstant oppslutning, men at de kommer til syne ved spesielle anledninger, som for eksempel ved høy arbeidsledighet de siste tjue årene.
Andre kapittel er en gjennomgang av FNs historie fra dets spede begynnelse i 1973 frem mot midten av 90-tallet. Jeg ser på partiets oppbygging og på partiets ubestridte leder; Jean-Marie Le Pen. I tillegg til å eksaminere oppslutningen ved ulike valg på 80-tallet, ser jeg på partiets velgermasse og på hvordan velgerne har gått fra å stemme FN i protest mot de tradisjonelle partiene til å stemme på det på bakgrunn av ideologien og programmet.
Tredje kapittel tar for seg partiet i Toulon, med spesiell vekt på langtidsstrategien for å ”erobre” byen for å gjøre den om til sitt politiske utstillingsvindu. Jeg ser på utviklingen det har gjennomgått, for fra å være et marginalt parti, bestående av aktivister, har FN blitt et respektabelt parti med stor oppslutning. Fjerde og siste kapittel er en analyse av valgresultatet 11. og 18. juni 1995. Høyreekstreme tendenser er tradisjonelt sett populære i Syd-Frankrike, og FN vant nettopp tre byer i Provence i 1995. Spesielt suksessen i Toulon, med sine ca. 170 000 innbyggere, har blitt holdt fram som et symbol på at nasjonalismen og fremmedfrykten er på frammarsj, men det er viktig å understreke at det bak partiets oppslutning på 37 % skjuler seg en rekke politiske og sosioøkonomiske faktorer. På grunn av sin status som militær havneby, har Toulon tradisjonelt blitt sentralstyrt av myndighetene i Paris, og denne avhengigheten har gjort det vanskelig for byen å skape seg sin egen framtid. Byen hadde lenge vært gjenstand for konflikter mellom, som innenfor, partiene, korrupsjon og høy arbeidsledighet. Toulon, som ligger på Rivieraen, er en by som før 1995 hadde blitt styrt av to korrumperte borgermestere fra den tradisjonelle høyresiden. Nettopp korrupsjonen har preget regionens politiske liv de siste tiårene, med de konsekvensene dette innebærer: en effektiv stopper for all vekst. Regionen og byen har vært preget av politiske skandaler og mafiaoppgjør, forsterket av en sosial og økonomisk nedgangskonjunktur. Denne blandingen gjorde at 37 % av velgerne i Toulon valgte å stemme FN. (Likevel ble mandatet på sju år ingen suksess for FN; representantene ble fraksjonert, borgermesteren, Le Chevallier, dømt for korrupsjon, og ved valget i 2001 fikk han knapt 8 % av stemmene…)