Sammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg elevautonomi i franskundervisningen på ungdomsskolen i Norge. Elevautonomi kan i grove trekk defineres som ansvar for egen læring. Jeg har undersøkt i hvilken grad elever tar ansvar for egen læring ved for eksempel å bestemme egne læringsmål og arbeidsmetoder i franskfaget. Arbeidet er i hovedsak basert på intervjuer med fire franklærere om deres praksis og tanker rundt ansvar for egen læring.
Grunnen til at jeg har gjort undersøkelsen er at ansvar for egen læring er et av hovedmålene i Læreplanverket for den 10-årig grunnskole og i franskundervisningen. Oppgaven innholder også en kort redegjørelse for den nye læreplanen 2006 hvor ansvar for egen læring fortsatt har en viktig plass.
Min undersøkelse har blant annet vist at elevene i liten grad bestemmer egne lærings mål og arbeidsmetoder. De fleste av lærerne jeg har intervjuet er positive til elevautonomi, men det er flere faktorer som gjør det vanskelig å la elevene ta ansvar selv for egen læring. Elevene mangler for eksempel lett tilgang til ressurser som ordbøker og andre hjelpemidler som er viktig dersom de skal kunne ta dette ansvaret. Andre faktorer som gjør elevautonomi vanskelig er mangel på kompetanse hos læreren og samarbeid lærere imellom. Når det gjelder kompetanse, så er det blant annet viktig at læreren får etterutdannelse i elevautonomi. Samarbeid er viktig for å kunne finne frem til gode måter å organisere undervisningen på slik at elevene kan være med på å ta egen valg i forhold til franskfaget.