Sammendrag
Oppgaven foregår innenfor rammen av Den Engelske Puritanerrevolusjonen, som fant sted mellom 1642 og 1660. Den omhandler skriftene og den politiske karrieren til John Lilburne (1614-1657). Lilburne var overbevist kalvinist, og under krigen mot Charles I virket han som offiser i Parlamentets hærstyrker. Da han i 1645 frasa seg kommandoen, slo han inn på politisk virksomhet i London, og agiterte for religiøs, politisk og økonomisk frihet. Han samlet en tilhengerskare rundt seg, deriblant de artikulerte pamflett-aktivistene William Walwyn, Richard Overton og John Wildman. Sammen med Lilburne kom de til å utgjøre lederskapet i Leveller-partiet, en politisk organisasjon som både forsøkte å skape et demokratisk alternativ til Englands herskende orden, såvel som å utgjøre dette alternativet selv. Leveller-partiet fikk betydelig støtte blant den lavere middelklassen i London, og øvde politisk trykk på Underhuset ved å samle underskrifter til appeller og manifester. Etter at krigen mot kongen endte med seier i 1646, prøvde Lilburne og levellerne å ta politisk kontroll over Cromwells New Model Army ved agitasjon og infiltrasjon. De var nær på å lykkes, og utga mellom 1647 og 1649 en rekke manifester - grunnlovsforslag i form av sosiale kontrakter – som krevde radikal og demokratisk nyordning av det engelske samfunnet.
Oppgaven følger John Lilburnes politiske forfatterskap fra da han avgikk fra kommandoen i the Eastern Association og til Leveller-partiet ble knust av Cromwell i 1649. Den prøver å identifisere grunnlaget for, og innholdet i hans politiske idéer, analysere de skiftende argumentasjonsstrategier som preget manifestene hans, og vurdere hvordan dette påvirket idéinnholdet. Dette er forsøkt gjennomført ved å tolke skriftene ut fra historisk-kulturell kontekst, idémessige sammenhenger, og de diskurser som var tilgjengelig for å uttrykke seg politisk i epokens England. Det er forsøkt å påvise eventuell utvikling i og sekularisering av Lilburnes politiske tenkning, og hva som nødvendigvis måtte bli de logiske konsekvenser av hans politiske programmer. Til dette kommer det noen betraktninger om John Lilburnes plass og virkningshistorie innenfor de generelle rammene av den anglo-amerikansk statsskikk.