Sammendrag
ENHET, LIKHET OG KUNNSKAP : EN IDÉHISTORISK ANALYSE AV DEN NORSKE ENHETSSKOLEN I PERIODEN 1889 TIL 1920 ET SAMMENDRAG.
Som oppgavetittelen indikerer, består denne oppgavens primære hovedanliggende i å analysere ideene bakenfor den norske enhetsskoleutviklingen i perioden mellom 1889 og 1920. Hovedvekten hviler på analysen av de politiske ideenes rolle i denne sammenhengen. Dette reflekteres gjennom oppgavens overordnede problemstilling hvor det stilles spørsmål om hvorvidt enhetsskolen og enhetsskolebegrepet først og fremst har fungert som et politisk grep i norsk skole- og samfunnsliv.
Oppgaven undersøker i første rekke de politiske, pedagogiske og nasjonsbyggende ideene som kan ha ligget til grunn for utviklingen av henholdsvis Folkeskolen av 1889 enhetsskolens kan hende viktigste forløper - og enhetsskolevedtaket av 1920. Gjennom en idéhistorisk analyse av de to skolereformenes begivenhetsforløp belyses problemstillingen på en slik måte at det blir mulig å identifisere den eskalerende politiseringen innenfor norsk skolepolitikk. Parallelt med arbeiderbevegelsens og Det norske Arbeiderpartis vekst forskyves fokus på skolens pedagogiske og nasjonsbyggende elementer til fordel for de sosialpolitiske og klassepolitiske implikasjonene. Enhetsskolereformen utvikler seg på denne måten til å bli en bærer og formidler av politiske ideer og visjoner.
I oppgaven benyttes det to forskjellige metodiske grep for å belyse problemstillingen. I denne forbindelse utgjør den idéhistoriske analysen av begivenhetsforløpet del én av oppgaven. Den andre delen av oppgaven består av en idéhistorisk perpektivisering av enhetsskolen og enhetsskolebegrepet. I første omgang blir problemstillingen undersøkt på bakgrunn av Reinhart Kosellecks teorier om begrepshistorie. Den begrepshistoriske analysen av folkeskolebegrepet og enhetsskolebegrepet er med på å klargjøre relasjonene mellom begrepsbruk, makt og politikk, og undersøker hvordan begrepene i kraft av seg selv kan fungere som aktive faktorer i forbindelse med politiske og sosiale prosesser. Begrepshistorien bekrefter i denne sammenheng oppgavens problemstilling da den klargjør enhetsskolebegrepets samlende og politiske undertoner.
Oppgaven avsluttes med en idéhistorisk perpektivisering av enhetsskolens posisjon i velferdsstaten. I dette henseendet fungerer den komparative analysen av velferdsstatens og enhetsskolens idégrunnlag som en bekreftelse på en tradisjon der samfunnsinstitusjoner benyttes som sosialpolitiske virkemidler. Dette er med på å belyse enhetsskolens funksjon som et politisk grep i norsk skole- og samfunnsliv.