Sammendrag
Hovedfagsoppgaven handler om fiendebilder i film, og jeg tar utgangspunkt i å se hvordan skurkerollen har blitt forandret fra den første 007 filmen ble laget og frem til i dag.
I det første kapittelet redegjør jeg for hva et fiendeblide er, og hvordan ideen om en antagonist kommer til utrykk i filmmediet. Her har jeg tatt med et bredt spekter av filmer for å nyansere perspektivet på oppgaven.
I det andre kapittelet tar jeg utgangspunkt i James Bond-filmene som ble laget i 1960-årene. På denne tiden var spenningen mellom atommaktene stor, og det kommer til utrykk ved hvordan skurkene fremstilles. Kjeltringene er for eksempel udemokratiske noe som kan forbinde dem til kommunismen. De blir også ofte støttet av sosialistiske land når de truer Vesten og de tilhører ofte
Øktblokken.
I kapittel tre skrev jeg om avspenningsperioden på 1970- tallet. På denne tiden var klimaet mellom stormaktene mildere, og både Vesten og Sovjetunionen var innstilte på leve i fredlig sameksistens. Dette kommer til utrykk i 007 filmer som ble laget på denne tiden. I The Spy Who Loved Me samarbeider KGB og den britiske etterretningen om å bekjempe deres felles fiende.
I kapittel fire skrev jeg om rivaliseringen som tiltok på 1980-tallet Dette kommer blant annet til utrykk ved at kjeltringene i større grad kan forbindes med kommunistiske land, og de nå fremstår som mer truende enn noen gang tidligere.
I det kapittelet trakk jeg frem filmer som er laget etter at den
Kalde krigen sluttet I disse filmene har bandittene blitt noe demokratiserte. Skurkene har heller ikke den tilknytningen til
Øst-Europa som tidligere. Kjeltringene i de nyeste filmene
Er ofte internasjonale terrorister, ofte med tilhørighet til muslimske land, eller stater som fremdeles er kommunistiske. For eksempel Cuba og Nord-Korea.
Som man kan se varierer hele tiden fiendebildet ettersom den kulturelle konteksten forandres. Dette gir en indikasjon på at filmene ikke bare er ren underholdning, men reflekterer hele tiden aktuelle hendelser i samfunnet.