Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg tidsskriftet Horisont, som var aktivt i den norske samfunnsdebatten på 1950- og 60-tallet. Blant redaktører og medarbeidere var blant andre Ernst Sørensen, Andrè Bjerke, Jens Bjørneboe og Karl Brodersen.
Tidsskriftet hadde en antroposofisk profil, grunnlagt i Rudolf Steiners lære, og profilen gjenspeilet dette. Spesielt på 50-tallet gjorde kretsen rundt Horisont seg bemerket ved argumentasjon rundt flere temaer i den offentlige debatten: pedagogikk, naturvitenskap og darwinisme, og språkstriden.
På pedagogikkens område var spesielt kampen for Steinerskolen i forhold til den offentlige skolen, og for Steinerpedagogikken, sentral.
På vitenskapens område var man sterkt kritisk til positivismen og den "atomiserende" vitenskapen, og kjempet for et mer helhetlig og spiritualistisk verdenssyn i tråd med Goethe og Steiners lære.
På språkets og litteraturens område kjempet man for riksmålet og mot de planlagte samnorsk-reformene fra staten. Man var også kritisk til modernistiske tendenser innen lyrikk og litteratur.
Horisont utgjorde et modernitetskritisk uttrykk i et Norge hvor AP-staten og troen på vitenskapen sto sterkt. Samtidig kan imidlertid tidsskriftet sies å ha vært moderne i sin tro på individets frihet og framskrittet. Disse verdiene kan spores til tidsskriftets antroposofiske grunnlag: mennesket kunne forandre seg selv og verden til det bedre ved indre arbeid, såkalt "åndsforskning", og ved rett livsførsel.