Sammendrag
Denne masteroppgaven ser på rettferdighetsteoriene til John Rawls og den tidlige Robert Nozick, og analyserer om deres rettferdighetsprinsipper følger av det menneske- og samfunnssyn som ligger til grunn. Rettferdighetsprinsippene i teorien til Rawls må forståes som et direkte uttrykk for hans særegne tolkning av borgerne som ”frie og likeverdige”. Den konstruktivistiske metoden legger stor legetimeringsbyrde på tolkingen av menneskesynet. Frihetsprinsippet synes å følge relativt entydig fra dette borgeridealet. Mulighetsprinsippet kan tolkes urovekkende likhetsgenererende, og forskjellsprinsippet ser ut til å trenge et tilleggspremiss om risikoaversjon for å legitimeres. Det er ikke gitt at rettferdighet som rimelighet kan integreres med personlig anvar på en plausibel måte, men om dette trengs det mer omfattende undersøkelser.
Nozick ser individene som bærere av ukrenkelige naturretter. Friheten til selvbestemmelse fremstår som det mest sentrale. Personene har en høyt utviklet rasjonalitet, og de valg individene foretar er bindende, selv om valgene er foretatt fra en underlegen maktposisjon. Mennesket tas som det faktisk foreligger, og det er ingen likhetsrelasjon mellom individene som skal bevares. Siden teorien mangler et spesielt dannelsesideal, levnes tvil om hvilket ideal naturrettene er ment å realisere. Dermed blir det vanskelig å akseptere gehalten av de angitte rettighetene.