Abstract
Filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770 - 1831) var langt på vei en tilhenger av liberal økonomi, men all liberalisme hos Hegel er sosialt fundert. En av Hegels viktigste betingelser for liberalisme – i den grad han kan kalles liberal – er at friheten ikke må miste ankerfeste. En idé som hevder at frihet først og fremst består i å gjøre som en vil, er en farlig frihet – det er en frihet som mangler dannelse. Hegel hadde lest Adam Smith og de andre engelske økonomene som har preget klassisk økonomisk teori. Hegel var klart inspirert av deres tanker. Hegel anerkjente de komparative fortrinn som ligger i handelen. Handelen så
å si manifesterer den gjensidige avhengigheten som knytter mennesker til hverandre. Det ligger et dannelsesmoment i handel i det den kan fungere som en anerkjennelsesstruktur. Et sted går Hegel så langt som å si at handel er det beste middelet til dannelse.
Hegel har likevel betingelser for sin omfavnelse av liberal økonomi. Han er svært kritisk til en liberal økonomi som er basert på isolerte individers maksimering av egennytten. Å hevde at menneskets begjær og egoisme er en grunnleggende faktor for effektiv kapitalisme er farlig. Det fører kun til akkumulasjon og moralsk forfall, profittbehovet vil overkjøre allmennmenneskelige behov. Denne advarselen mot uhemmet og fri kapitalisme er en kritikk av en liberalisme som legger det partikulære enkeltindividets medfødte frihet til grunn. Hegel var kritisk til kontraktteoretikerne. Den individuelle frie vilje er også helt grunnleggende for Hegel, men han mener at den frie vilje realiseres sosialt gjennom gjensidig anerkjennelse. Mennesket har et sosialt potensial som virkeliggjøres dialektisk gjennom anerkjennelse. Først når mennesker gjensidig anerkjenner hverandre har de virkeliggjort sitt potensial og sin frihet. Mennesket må altså se sin frihet i sammenheng med andres frihet. Da utvikler individet en samfunnsmoralsk holdning (Sittlichkeit). Denne holdningen må ikke bare prege individet privat i de nære relasjonene, men er også vesentlig når det opptrer i markedet. Uten Sittlichkeit får kapitalismen et legitimitetsproblem. Rune Slagstad har sagt: ” I dag er det ikke mangelen på liberale ideer, men mangelen på eksplisitt kapitalismekritikk som er mest prekær.”1 Hegels kapitalismekritikk er et viktig filosofisk bidrag som utfyller en debatt som domineres av hvor stor stat versus marked bør være.
1 Rune Slagstad i Klassekampen 20.10.01 Her sitert fra Truls Wyller, ”Sosialisme og politisk liberalisme En kommentar til Rune Slagstads Rettens Ironi” i Agora 20 (2002), nr ¾, 338.
2