Sammendrag
Oppgaven tar for seg følgende tre spørsmål: Består menneskers forståelse av språk i kunnskap? (Et positivt svar på dette spørsmålet omtales som det epistemiske språksynet.) Hva skal til for at språklig forståelse kan fremstilles som en rasjonell aktivitet? Hvordan skal vi forstå kunnskapsbegrepet når det hevdes at språklig forståelse består i kunnskap om språket?
Del 2 tar for seg Michael Dummetts syn på språklig forståelse. Dummett hevder at språkbrukeren har implisitt kunnskap om en meningsteori. I del 2.1 presenteres Dummetts argument for at språkbruk kun kan ses som en rasjonell aktivitet hvis den er basert på kunnskap.
Del 3 tar for seg Dean Pettits argumenter mot det epistemiske synet på språk. Han tar utgangspunkt i en tradisjonell, epistemisk forståelse av kunnskapsbegrepet, der kunnskap forstås som sanne berettigede oppfatninger, pluss Gettier-betingelsen. Han argumenterer ved hjelp av tre tankeeksperimenter, for at forståelse ikke forutsetter kunnskap i en slik forstand. Jeg tar for meg Pettits tre argumenter, vurdere mulig innvendinger mot argumentene og potensielle svar Pettit kan gi på disse innvendingene.
Del 4 oppsummerer det som har kommet fram i del 2 og 3. Larsons og Segals teori om språklig forståelse presenteres som en annen representant for det epistemiske språksynet. Selv om deres teori også kan sies å representere et epistemisk syn på språk så skiller den seg likevel klart fra Dummett sitt syn. Jeg argumenterer for at deres teori bør ses på som en forklaring på mekanismene som ligger til grunn for språklig forståelse, forklaringen de gir bør ses på som en subpersonlig forklaring. Det blir klart at Pettits kritikk ikke treffer en slik posisjon.
I del 5 går jeg tilbake til Dummett for å se grundigere på hans argumenter for at språklig forståelse må bestå i kunnskap. Synet på Dummett blir utdypet og nyanser i lys av diskusjonen tidligere i oppgaven. Jeg forsøker å få klarhet i hva Dummett legger i kunnskapsbegrepet sitt. Jeg kommer fram til at slik Dummett bruker kunnskapsbegrepet så ser det ikke ut til å forutsette berettigelse. Spørsmålet om det er nødvendig å ha kunnskap om språket for å fremstille språkbruk som en rasjonell aktivitet blir også tatt opp igjen. Dummetts syn blir her sett opp mot Jennifer Hornsbys syn på språklig forståelse. Hun hevder at språklig forståelse ikke består i teoretisk kunnskap om hva ord betyr. Jeg kommer fram til at Hornsby ser ut til å lykkes med å framstille språkbruk som en rasjonell aktivitet, selv om språklig forståelse ikke blir fremstilt som å bestå i kunnskap om språket.