Abstract
Med bakgrunn i Kants moralfilosofi har jeg i oppgaven prøvd å vise at vi har direkte plikter også mot dyr. I motsetning til utilitarismen har Kants
deontologi vært utsatt for en del kritikk fordi den gir et sterkt vern
av menneskeverdet mens den ikke makter å innlemme ikke-rasjonelle
vesener i det moralske domene. Dette har å gjøre med at plikt i følge
Kant utgår fra mennesket som autonomt vesen. Mennesker ses på som fornuftsvesener som er mål i seg selv, og ut fra dette oppstår moralsk forpliktelse. Overfor dyr kan vi i følge Kant kun ha en indirekte forpliktelse. Denne forpliktelsen er imidlertid bare moralsk i den grad den er en plikt mot mennesket selv.
Christine Korsgaard har forsøkt å vise at Kant ikke bare funderer normativ verdi i menneskets fornuftsnatur, men også i egenskap av sansende vesen. Jeg prøver å
vise hvordan dette argumentet kan ses på som en tolkning eller
videreutvikling av Kants teori, og hva det vil si for våre
forpliktelser mot dyr. I oppgaven kommer jeg også inn på noen andre
innfallsvinkler til dyrevernsproblematikk, blant annet Singers utilitaristiske tilnærming.