Sammendrag
I dette essayet vil jeg presentere Donald Davidsons antikonvensjonalistiske interpretasjonsteori basert på en teori om mening og sannhet, og diskutere hvorvidt den er fruktbar for å fortolke tekster generelt og litterære tekster spesielt. Utgangspunktet for presentasjonen er Davidsons radikale fortolkningssituasjon og begreper om mening, intensjon og sannhet. Via sentrale konsepter som triangulering og første mening vil jeg sette interpretasjonsteorien inn i en tekstuell og litterær sammenheng. Videre vil jeg diskutere det positive en davidsoniansk leseteori kan bidra med i forhold til Fishs radikale subjektivisme og Derridas globale indeterminisme, og se om Davidson kan nyansere vårt syn på metaforer og figurativ mening. Til slutt vil jeg diskutere om Davidsons analyse av språklig adferd overlever Derridas fonosentrismekritikk, og om denne lingvistiske behaviorismen kan fange opp det særegent deskriptive og introspektive ved språklige handlinger som tekst og litteratur.