Abstract
Knut Erik Tranøys prosjekt i boka Det åpne sinn , ser ut til å være å heve allmennmoralens status. Den allmennmoralen han snakker om, er en slags folk flests moral, som består av et grunnivå han kaller de bio-moralske verdiene, pluss et kulturelt betinget nivå. Moralfilosofien, eller moralteorien, som er begreper Tranøy bruker om hverandre, har i følge Tranøy alt for liten relevans for vanlige folk for å kunne sies å være nyttig. Gjennom drøfting av hans argumenter mot moralfilosofien, har jeg kommet frem til at disse på flere måter ikke holder mål. Jeg har forsøkt å vise hvordan moralfilosofien absolutt har en rolle, blant annet i å stille ulike krav til saklighet og relevans i moralsk debatt. Slik jeg ser det, er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom allmennmoralen og moralfilosofien. De påvirker hverandre, og er avhengig av hverandre for å fungere tilfredsstillende.
Jeg har også tatt for meg fenomenet ondskap, som Tranøy klassifiserer som et kulturuniversale, altså et slags medfødt potensial alle mennesker har. Godhet og ondskap er begge kulturuniversaler i følge Tranøy, og jeg har selv foreslått at det å kunne skille godt fra ondt, og vite at man bør handle godt fremfor ondt, også kan være av et slikt slag. Ondskap kan være av uendelig mange slag, og ha uendelig mange årsaker. Vi kan utføre onde handlinger for å unngå andre onder, for å oppnå goder, eller rett og slett utføre ondskap for ondskapens egen skyld. Å forsøke å forklare ondskap, spesielt ondskap i denne rene, umotiverte formen kan synes som en umulig oppgave.
Med eksempel i nazistenes grusomme handlinger under 2. verdenskrig, kan vi se hvordan en form for kollektiv ondskap kan oppstå. Når Tranøy sammenligner språk og moral, så ser han ut til å overse at moralen har den evnen at den kan la seg avlære raskt, og skiftes ut med en ny moral. Ettersom moralen ser ut til å ha denne evnen til å raskt la seg skifte ut med en annen moral, ser det ut til at Habermas har et poeng når han understreker viktigheten av å lære av andres feil. Hvis vi forplikter oss til å bringe kunnskapen om utført ondskap videre til nye generasjoner, slik at disse kan lære av dem, så er det i hvert fall en sjanse for at de kan unngå å begå de samme feilene