Abstract
Hovedoppgave i filosofi høsten 2003
Jon A. Løvstad Evang
Tittel
Om moderne moral – en moralfilosofisk undersøkelse av dens problemer, kilder og mulighetsbetingelser.
Stikkord
Moderne moral, moralsk endring, moralens kilde, moralisme, empati, følelser, forpliktelse, moralsk persepsjon, moralsk kompetanse, moralsk anstendighet, næringslivsetikk, whistleblowing, Saudaulykken, P.Gage, Z.Bauman, C. Taylor, R.Fevre.
Innhold
Moral er forankret i følelsene, med fornuften som korrektiv. ”We are such that we have things mathers to us” (Taylor). Vi kan ikke la være å være moralske, og vi kan heller ikke la være å konstruere (bevisst og ubevisst) oss en eller annen form for moralsk grunnlag. Siden moralske autoriteter rent autoritetsmessig er på retrett i moderne samfunn, og det er stor grad av moralsk pluralisme, er det i økende grad opp til den enkelte å danne seg og forplikte seg på et innenfrafølt moralgrunnlag.
Vårt forpliktelsesgrunnlag har en implisitt og en eksplisitt del. Den implisitte delen er et produkt av den konteksten vi er (oppvokst) i, og dens påvirkning har vi ikke (eller vil aldri helt oppnå) diskursiv/kognitiv tilgang til. Vi kan føle eller fornemme at noe er moralsk galt, selv om vi kognitivt forteller oss selv at det ikke er det. Den eksplisitte delen er hva vi har diskursiv/kognitiv tilgang til. Men fornuften kan ikke forstås som en entydig god måte å forstå moral på. Det viktigste er å ha en godt utviklet empatievne som klangbunn for moralsk handling. Følelsene må derfor tilskrives en konstitutiv rolle innenfor moralens domene, hvor empati er evnen til i det hele tatt å ha følelser. Men fornuften kan og bør ha en korrigerende rolle, siden moral aldri kan bli bare ett personlig anliggende og alltid må forstås i en sammenheng som er svært kompleks. Slik kan moralsk persepsjon korrigere atferd der følelsene ikke ”slår” inn.
Et sentralt trekk ved moderne moral er at den er utydelig og dialektisk, og at den derfor lett erstattes av andre beskrivelsesmåter innenfor økonomisk-, juridisk- og politisk rasjonalitet. Ofte avskrives eksplisitt moralsk språkbruk som moralisme.
Jeg beskriver moderne moral utøvet som en reell moralsk kompetanse, betinget av empati, moralsk persepsjon og forpliktelsesgrunnlag. Moralsk kompetanse er evnen til å handle moralsk også i ekstraordinære situasjoner. I lys av denne moralforståelsen analyseres en del samtidige (Saudaulykken, næringslivsetikk, whistleblowing) og klassiske (Eichmann, Gage/Elliot, My Lai) moralfilosofiske cases.