Abstract
Målet med denne oppgaven er å se om Rortys anti-essensialisme kan ses som en utvikling av den hermeneutiske tradisjonen i filosofien. De to første delene diskuterer Rortys problematisering av essensialisme i den teoretiske og den praktiske filosofien hans. Den første delen fokuserer på hans kritikk av den epistemologiske tradisjonen i filosofien, mens den andre delen fokuserer på hans kritikk av henvisning til universelle verdier i den praktiske filosofien. Gjennom både første og andre del vil det som identifiseres som Rortys konversasjonalisme stikke seg ut som et problematisk aspekt ved hans anti-essensialisme. For å se om et hermeneutiske innhold eventuelt kan møte den kritikken han møter for sin konversasjonalistiske holdning bedre, vil den tredje delen vil være et forsøk på å trekke ut et slikt innhold fra den anti-essensialismen som er identifisert i de to første delene.