Abstract
Den tronende Theotokos er en hovedoppgave som fortolker et mariamotiv før ikonoklasmen. Theotokos betyr Gudføderske, og er tilnavnet som ble gitt Jesu Mor under Efesoskonsilet i 431 for å understreke at Jesus var født av et menneske. Fortolkningens formål er å definere og fortolke en motivtype som visualiserer dette ved å presentere Jesu Mor på en trone med sin sønn på fanget. Jeg argumenterer for at dette motivet bør kalles den tronende Theotokos.
Denne hovedoppgaven systematiserer motivets eksempler og forskningshistorie gjennom en komparativ kontekstanalyse som tar utgangspunkt i fire mosaikkutsmykninger fra St. Demetrios i Thessaloniki, Panagia Kanakaria på Kypros, Basilica Eufrasiana i Porec, og Sant Apollinare Nuovo i Ravenna. Samtlige bevarte utsmykninger dateres til Justinians regjeringstid fra 527 til 565. Denne bysantinske keiseren var en forkjemper for læren om at Kristi menneskelige og Guddommelig natur er likestilt i personen Guds Sønn. Fortolkningen viser at dette motivet, hvor Jesu Mor fremstilles på en trone med sin sønn på fanget, forklarer tonaturslæren om inkarnasjonen i Kristus.
Oppgavens undertittel indikerer at fortolkningen også forholder seg til motivets førkristne røtter. Gjennom en komparativ analyse av isisbilder og mariabilder viser jeg hvordan den tronende Theotokos i stor grad er et kristnet Isismotiv. Fortolkningen vil ikke anklage de tidligkristne ikonografene for å stjele den førkristne gudinnens motiv, men argumenterer for at mariamotivet tilhører isis-ikonografiens virkningshistorie. Således er denne hovedoppgaven en komparativ analyse som plasserer den tronende Theotokos i en synkretistisk kontekst ved å forbinde førkristne og kristne fremstillinger av det feminint Guddommelige.
Oppgaven er strukturert gjennom kapitler som fortolker ulike aspekter ved motivet den tronende Theotokos. Etter den innledende presentasjon av metode og historisk kontekst følger en drøfting av femhundretallets mariamotiv fra fresker og ikoner. Neste del består av en komparativ analyse av motivets fire mosaikkutsmykninger, deretter følger en tilsvarende fortolkning av motivets pagane røtter, imperiale røtter og teologiske røtter. Oppgavens siste kapittel oppsummerer fortolkningen ved å analysere det abstrakte motivet som henholdsvis et kristnet Isismotiv og inkarnasjonens symbol.